En del av de eldste buddhistiske skriftene i verden ble reddet ut av talibanregimet 1995/96.
Martin Schøyen eier nå de unike skriftene som er taksert til en verdi av 850 millioner kroner.
I følge Dagens Næringsliv ønsker fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) at Norge skal ta hånd om Schøyens samling.
– Det er en fantastisk og imponerende samling, en av de største private samlinger av religiøse skrifter. Det burde være mulig å gjøre den til noe like stort som Nobelmuseet som nå skal komme, sier fiskeriministeren, som ivrer for at Norge bør kjøpe samlingen.
Førsteamanuensis Christopher Prescott ved Institutt for arkeologi mener den store samlingen hverken tilhører Norge eller Schøyen.
– Det var riktig å redde manuskriptene. Men man kan ikke forsyne seg fritt fra andres kulturskatter og beholde dem etterpå. Man må passe på ikke å komme i samme kategori som imperialistiske stater og antikvitetsplyndrere, som i alle år har brukt redning som et vikarierende motiv, sier Prescott.
Han mener samlingens buddhistiske skrifter bør returneres til Afghanistan når den politiske situasjonen tillater det. Prescott er sterkt tvilende til hvorvidt den norske stat kan kjøpe samlingen for å beholde den, tatt i betraktning at Norge har undertegnet en rekke internasjonale konvensjoner som forhindrer nettopp dette.
UNESCO-konvensjoner pålegger Norge å returnere kulturskatter til opprinnelseslandet, men samleren Martin Schøyen mener at Norge ikke har tiltrådt denne konvensjonen.
Schøyen legger videre til at den buddhistiske skriftsamlingen som ble reddet ut av Talibans klør, bare har en svak tilknytning til Afghanistan.
– Religionen har skiftet fra buddhisme til islam og språket fra sanskrit til arabisk. Mesteparten av etterkommerne til de opprinnelige buddhistene lever utenfor dagens Afghanistan. Mange av skriftene ble ikke engang forfattet i Afghanistan, men i nåværende India og Pakistan, sier Schøyen til NTB.
Statssekretær Yngve Slettholm (KrF) i Kultur- og kirkedepartementet mener i følge NTB at det er en rekke forhold som må avklares og som i sum gjør ham skeptisk.
– Samlingen må vurderes på faglig grunnlag, om den holder mål og om den utgjør et naturlig hele, sier Slettholm.
Han stiller spørsmål ved om det er en offentlig oppgave å overta en samling som en privat investor har bygd opp.
