Studien viser at norsk ungdom, med foreldre som kommer fra land der islam er dominerende religion, ikke skiller seg fra etnisk norsk ungdom når det gjelder psykiske vansker som angst, depresjon og fungering i hverdagen.
Studien bruker data fra Folkehelseinstituttets undersøkelse blant ungdom i Oslo. Over 7300 ungdommer i tiende klasse på ungdomsskolen deltok og besvarte spørreskjemaer. Imidlertid ble undersøkelsen gjennomført i 2000 og 2001 – før den 11. september, i følge Dagens Medisin.
Studien, som er utført av Folkehelseinstituttet, viser at forskjellene i psykisk helse følger nasjonalitet og kjønn.
Store variasjoner
Analysene viste at jenter med foreldre fra Iran rapporterte flest symptomer på angst og depresjon. De rapporterte også om flere konflikter med foreldrene, flere skoleproblemer, mindre støtte fra klassen – og at foreldrene visste mindre om hva de gjorde på fritiden enn foreldrene i de andre gruppene.
I alle ungdomsgruppene rapporterte flere jenter symptomer på angst og depresjon, sammenlignet med gutter, noe som er typisk for denne aldersgruppen, ifølge Oppedal.
Mestring
Blant jentene rapporterte de med foreldre fra Pakistan bedre mestring av egen etnisk kultur og identitet, og også mer kompetanse i forhold til å mestre den norske kulturen enn jentene i de tre andre nasjonalgruppene.
Også undersøkelser fra andre land viser store variasjoner i psykososial tilpasning mellom innvandrerungdom med opprinnelse fra ulik land.
Krig og konflikt gir ikke generell risiko
Blant guttene var det få forskjeller i risiko og ressurser i forhold til psykisk fungering. Det som imidlertid skilte dem, var troen på egen mestring.
Gutter med foreldre fra Somalia hadde mest tro på egne evner til å mestre vanskelige situasjoner, mens gutter med foreldre fra Iran hadde minst tro på egne mestringsressurser.
