- Egentlig - 16.10.2008
- Al-Shabaab er en terrororganisasjon - 19.03.2008
- Bakvendtland - 06.03.2008
Endringer i blodforskriften åpnet i 2007 for blodgivere fra en rekke land og grupper som tidligere var utestengt. Dette betyr at de fleste innvandrere i Norge kan gi blod, så lenge helsemyndighetene ikke finner noen smitterisiko for mottakerne.
– Vi får nye regler med jevne mellomrom. Hvert år vurderes det på nytt hvem som kan gi blod i forhold til både hvilke land de kommer fra og helsehistorikken til den enkelte blodgiveren. Men de aller fleste som bor i Norge kan per i dag bli giver, sier Vibeke Svenningsen, fagbioingeniør ved Blodbanken i Oslo til Utrop.
Nye grupper inn
Så sent som i fjor ble blodforskriften endret på nytt. Den ble også endret i 1997 og 2004. Iran, Pakistan og Marokko er blant nasjonalitetene som i 2007 fikk grønt lys.
Endringene skyldes hovedsakelig nye og sikrere tester som reduserer smitterisikoen fra blodoverføringer. Blant annet har Blodbanken innført en ny malariatest. Fokuset ser ut til å flyttes fra nasjonalitet til selve smitterisikoen hos den enkelte giveren.
Nasjonalitet gir en falsk trygghet
Daglig leder ved Primærmedisinsk Verksted (PMV), Ella Gosh, mener mange har lengtet etter endringer i blodforskriften, slik at fokuset settes mer på smitterisikoen enn på opphavet til blodgiverne.
– Nasjonalitet kan gi en falsk trygghet. Nordmenn reiser i dag mye mer enn det de gjorde for noen år siden. Derfor er det viktig at fokuset nå settes på smitterisikoen. Husk også at så lenge Norge har en høy andel minoriteter, vil det være viktig å ha givere med innvandrerbakgrunn, sier Gosh.
Fra frustrasjon til jubel
Styreleder ved Internasjonal Helse- og Sosialgruppe (IHSG), norskpakistanske Fahim Naeem, jubler for endringene i blodforskriften.
– Vi er veldig fornøyd. Vi har lenge kjempet for denne saken. Det er mange personer med innvandrerbakgrunn som har vært blodgivere i andre land, men som ikke har hatt muligheten i Norge, sier Naeem til Utrop.
Ifølge Naeem har mange innvandrere utrykt frustrasjon etter å ha blitt avvist som blodgivere grunnet sin nasjonalitet.
– Mange ønsker å bidra til samfunnet på denne måten. Det er kjempefint at flere nå slippes til, sier Naeem.
Testes i Sverige
Fortsatt kan en lang rekke faktorer utestenge enkelte fra å gi blod, enten i en periode eller permanent. Forkjølelse, tannlegebesøk eller tatovering medfører smittefare, og kan sette en stopper i flere måneder.
– Det koster mye å teste blodet vi mottar fra nye blodgivere. Vi sender derfor blod til Smittskyddsinstitutet i Stockholm, de tester billigere enn i Norge, sier Svenningsen.
Fagbioingeniøren sier at per i dag finnes det 16.500 blodgivere registrert i Blodbanken i Oslo, og at lageret er fullt. Men det trenges rundt 25 000 for at Blodbanken skal klare seg i trangere perioder som i sommerferien, og når influensa rammer store deler av hovedstadens befolkningen.
