- Flink til å bruke fastlegen - 09.02.2009
- Innvandrere oftere til legevakten - 27.01.2009
- Rørt over støtten - 10.12.2008
Ombudsmann for baltiske bygningsarbeidere i Oslo Bygningsarbeiderforening, Jonas Bals, sier til Klassekampen at venstrepolitikere i Norge ikke ser utenlandske arbeidere som mulige fagforeningskamerater, men oftere som et problem for arbeidslivet.
– Man har et snevert nasjonalt perspektiv, og vektlegger det problematiske ved arbeidsinnvandring. Det strider mot de verdiene jeg mener arbeiderbevegelsen er tuftet på, sier Bals til avisen.
Bals synes at det problematiske er at mange kaller arbeidersinnvandrere «arbeidskraft».
Trusselen mot den norske velferden
– Det jeg først og fremst reagerer på er det overdrevne fokus på arbeidsinnvandring som noe negativt, noe som truer den norske velferden, sier Bals til Utrop.
Blas mener at dersom den norske staten er med på å tape land for nødvendig ekspertise, som for eksempel leger, så kan Norge yte noe tilbake ved å styrke legeutdanningen i disse landene.
– Om folk jobber altfor mange lange dager mens de er her, er det oftest helsevesenet i hjemlandet deres som sitter igjen med regninga for slitet de har lagt igjen her i landet, sier Bals.
Like lønnsbetingelser
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) mener alle i Norge uansett opphav og etnisitet skal ha like lønnsbetingelser. Departementet har i tillegg satt fokus på rettigheter og vilkår i arbeidslivet.
– I Norge skal alle arbeidstakere ha samme rettigheter og like lønnsbetingelser, sier statssekretær for integrerings- , innvandrings- og mangfoldsaker i AID, Libe Rieber-Mohn til Utrop.
Hun mener de europeiske arbeidstakere som kommer til Norge for å jobbe, bidrar positivt i det norske samfunn og øker mulighetene for arbeidsrekruttering. Færre arbeidstakere og flere eldre i Norge gjør det nødvendig med utenlandsk arbeidskraft, mener hun.
– De bidrar til å holde arbeidsledigheten nede her i Norge, sier Rieber-Mohn.
