- Årskavalkaden: Videreført identitetspolitikk formet av teknokrati - 30.12.2024
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), derimot, mener at loven er klar og presis på dette punktet.
400 somaliere i Norge fikk i 2005 avslag på asylsøknaden eller et utvisningsvedtak mot seg på grunn av straffbare handlinger, ifølge Aftenposten.
Norsk-nigerianske Elvis Chi Nwosu har gjennom sitt arbeid møtt flere fra det såkalte “Eika-miljøet”, gutter og menn som som vanker ved Akerselva i Oslo, hvor flesteparten av disse hører til denne gruppen asylsøkere. I Dagsavisen argumenterer Nwosu for at folk i denne gruppen enten må sendes rett ut, eller gis en midlertidig status som gjør at de kan bli en del av det norske systemet.
Til Utrop sier Ap-politikeren at norske myndigheter må finne strategier og løsninger for folk som er i denne juridiske gråsonen.
– Hittil har vi vært for opptatte av de kontrollerende aspektene og lar ikke folk bevege seg i de lovlige apparatene, mener Nwosu.
Vil du si at det er systemet som har feilet folk i denne gruppen?
– Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om hvorvidt systemet feiler eller ikke. Hvis noen skal sendes ut av landet må man i det minste få en mellomløsning.
Må kunne se forskjellen
Utrop har snakket med statssekretær Libe Rieber-Mohn ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og konfronterte henne med Nwosus uttalelser.
Hun presiserer at enkelte har fått vedtaket sitt suspendert på grunn av nåværende situasjon i hjemlandet, mens andre straffedømte og kriminelle har blitt transportert ut av Norge.
Rieber-Mohn: best om folk kan returnere av egen vilje
– Utreiseplikten er suspendert så lenge de oppholder seg i Norge, slik situasjonen er som den er nå i Somalia. Løsningen for alle er uansett å returnere frivillig til hjemlandet når suspensjonen oppheves, sier Rieber-Mohn.
Hva med folk som er i denne såkalte “gråsonen”? Kan Nwosus forslag være noe å tenke på?
– Han må først av alt kunne skille mellom folk som faktisk oppholder seg ulovlig og de som har fått vedtakssuspensjon. Sistnevnte gruppe har jo faktisk basisrettigheter, slik som å bo på et mottak, få adgang til helsetjenester og pengeytelser under oppholdet, sier Rieber-Mohn.
