Fire av ti journalister oppgir at de har erfaring med at innvandrerkilder er vanskelige å få tak i. Tre av fire mener innvandrerne er underrepresentert som kilder, også i innvandrerspesifikke saker.
Analysebyrået Nielsen har intervjuet 1.100 journalister fra hele landet, på oppdrag av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og medieovervåkingsbyrået Retriever har støttet undersøkelsen.
Halvparten av de spurte arbeider i avisredaksjoner, 20 prosent i tv og ni prosent i nettaviser, i følge Journalisten.
76 prosent av de spurte svarer at de har begrenset kontaktflate i innvandrermiljøene. Nesten halvparten mener at innvandrere er for partiske til å belyse saker om det norske samfunnet.
– Rasistiske holdninger bryter med grunnleggende presseetikk, sier journalist og forsker Elisabeth Eide til konferanseavisa Siste Skup.
NJ-leder Elin Floberghagen mener funnene tyder på at rasistiske holdninger er mer utbredt blant journalister enn de selv liker å tro.
– Da blir det enda viktigere at redaksjonene i større grad diskuterer kildebruk og at vi blir bedre på å bruke innvandrere som kilder, også når det gjelder ikke-innvandrertema, sier NJ-lederen til samme avis.
Tvilende til resultatet
– Det er ikke slik jeg kjenner norske journalister. Dersom dette er korrekt, er det oppsiktsvekkende og skremmende. Men jeg må vite mer om hvordan spørsmålene er stilt. Her er det metodiske problemer, tror jeg, sa assisterende generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen, i følge Journalisten.
Anita Rathore fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering poengterte at det virker typisk at man stiller seg tvilende eller avvisende til informasjon som sjokkerer eller ikke passer inn.
