Espen Gran har studert flyktninger fra Irak og deres kontakt med hjemlandet i avhandlingen Imagining the transnationals lives of Iraqi Kurds. Avhandlingen omfatter intervju med om lag 70 personer.
Her har han analysert ulike former for transnasjonal kontakt, og følgene av disse. Han avliver myten om at innvandreres kontakt med hjemlandet er negativ for integreringen i det norske samfunnet.
– Jeg fant at mange av de som er mest aktive med å utvikle lokalsamfunnene i kurdisk Irak, også er de som er de som blir ansett som de mest vellykkede innvandrerne i norske øyne, forteller Gran til Forskning.no.
– Det er mennesker som har skaffet seg ressurser ute, som reiser tilbake og bruker den kunnskapen og erfaringen de har fra Norge til å være med å bygge opp hjemlandet, sier Gran.
I avhandlingen viser Gran også at kurdere i Norge ofte sender penger gjennom hawala-systemet til familien i Irak.
Hawala er et uformelt betalingssystem mellom ulike land. Det brukes når betalingsmottakerne bor i land som ikke har et normalt fungerende bankvesen, eller hvor innførsel av valuta av andre grunner er vanskelig.
Hawala
Hawala går ut på at penger innbetales til en betrodd person (innsamler) i landet hvor betaleren oppholder seg.
Pengene går til å forsørge familien, og til å bygge opp hus.
– Fram til nylig har det vært den eneste måten å få penger inn til landet på, fordi bankvesenet er lite utbygd. Mange bor på små steder der ingen bank vil finne på å etablere en filial, påpeker han.
Det har vært mye negativ fokus på hawala-systemet, knyttet til finansiering av terror-grupper.
– I mange tilfeller er hawala-systemet den eneste måten å overføre penger på. I England har man fått en form for regulering av dette pengemarkedet, for å ivareta hensyn til sikkerhet når det gjelder både terror-finansiering og hvitvasking av penger. Jeg håper norske myndigheter også finner en løsning på det, sier han.
