- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Utrop var nylig på plass under en konferanse nylig på Antirasistisk Senter sine lokaler, hvor formålet var å se på rasismebegrepet og samtidig ha en fruktbar diskusjon.
Leder i senteret, Kari Helene Partapuoli, sier velger ordet “rasisme” bevisst. Grunnen til dette er at undertrykkingsmekanismene er de samme som før.
– For mange er det å bli kalt rasist svært ubehagelig, siden “folk flest” helt klart ikke mener at de vil handle eller ytre seg på en slik måte at de kan kalles rasister. Men, når man samtidig har et overveldende negativt fokus på visse kulturelle trekk hos enkelte grupper, og handler ut fra disse fordommene, så kan vi ikke kalle det for noe annet enn rasisme. I hvert fall inntil vi har funnet et annet like fleksibelt begrep.
Hun mener folk som jobber mot rasisme nettopp må bruke rasismebegrepet i det offentlige rom og sette rasismen på dagsordenen.
– Vi kan ikke være redde for å snakke ut. Samfunnets nåværende fokus på etniske minoriteter har vi fått i arv fra gammelt av gjennom biologisk betinget rasisme. Vi har gått fra rase til kultur i debatten, konkluderte hun til applaus fra flere i salen.
Fra venstre: Kari Helene Partipuoli, Jan Arild Snoen, Ottar Brox og Anitha Rathore (foto: Claudio Castello).
– Rasjonelle fordommer er ikke rasisme
Jan Arild Snoen er skribent, samfunnsdebattant og journalist i tidsskriftet Minerva. Han er skeptisk til Partapouli og hennes ståsted, og argumenterer med å hevde at en såpass bred begrepsutforming utvanner dens virkelige betydning.
– Vi bærer alle på noen rasjonelle fordommer. For eksempel kan dette oppeleves i forbindelse med å assosiere somaliere og voldtektsbølgen i Oslo i fjor, eller sigøynere og sjappene som selger elendige bruktbiler. Noen ganger, ikke alltid, kan slike stereotyper vise seg å være sanne. Vi må få lov til ytre dette uten å bli beskyldt for rasisme og diskriminering.
Å være negativ eller skeptisk til en religion kan i følge Snoen ikke tolkes som en av delene.
– Jeg er kritisk til både kristendom og islam, ikke bare én av religionene, sier Snoen, som selv vil gå inn for at rasismebegrepet snevres inn.
Ottar Brox, samfunnsforsker kjent for sin skepsis mot arbeidsinnvandring, deltok også i debatten. 75-åringen skrev i Dagbladet i 2006 at han ikke er “mot utenlandsk fødte ansatte på norske helseinstitusjoner, men bare mot bevisst import som svekker lønnstakersida på arbeidsmarkedet.” Brox vil heller fokusere på ordet fordommer, enn ordet rasisme.
– Enkelte betegnelser bør helst omtales under kategorien fordommer. Rasisme bør bare brukes om sterkt negative holdninger som gir seg utslag i negative handlinger. Ordet kan ikke brukes om fordommer i bred forstand, sa forskeren.
Historie og makt
Anita Rathore (36) er nestleder i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD). Hun mener man må se på både nåværende og nedarvede maktstrukturer når man har med selve rasismebegrepet å gjøre.
– Her handler det ikke om enkeltindivider, men om historiske fakta og nedarvede holdninger vi har fått gjennom generasjonene. Vi får ofte høre at blondt er vakkert, og kanskje brunt, men sjeldent eller aldri om at svart er like fint å se på.
Rathore hevder vi ser rasistisk betingede maktstrukturer i etniske minoriteters økonomiske situasjon.
– Jo mer vestlig man er som etnisk minoritet og jo “hvitere” man oppfører seg, desto større sjanse til å unngå fattigdom, rasisme og diskriminering.
Hun ber politikere, organisasjoner og andre påvirkningspersoner om å ta tak i dette.
– Vi har alle et stort ansvar, både majoriteten og vi som minoritetsbefolkning, avsluttet hun.
