- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Utrop traff Grøtterud, som jobber som politibetjent ved Stovner politikammer, under et seminar spesielt rettet til innvandrerkvinner. Tema var familievold. Flere av tilhørerne har selv vært vitne til eller hatt venner og bekjente som har vært utsatt for familievold.
Grøtterud ser viktigheten i at en stadig økende andel med flerkulturell bakgrunn får jobb i politistyrken.
– Særlig når det gjelder tilfeller av vold i nære relasjoner er det viktig at vi kommer ut til samfunnet og er tilgjengelige, sier han.
Grøtterud (lengst til venstre): – Familievold handler først og fremst om kontroll og makt.
Skam, frykt og kontrollbehov
– For oss er det viktig at hvis et slikt problem oppstår bør flest mulig snakke ut. Naboer, bekjente, venner og familiemedlemmer og til og med folk som ønsker å være anonyme. Jo flere som gir sitt vitneutsagn, desto sterkere sak har vi å gå til retten med, påpeker han.
En av kvinnene på seminaret ga uttrykk for at skamfølelsen ofte blir kombinert med frykt for å bli kastet ut. Særlig kvinner som er kommet gjennom familiegjenforening er ofte redde for å ta kontakt med en nøytral part. Voldsutøverne, som oftest familiefedre, truer med å si at de vil bli kastet ut av landet hvis de går til nærmeste politistasjon og anmelder forholdet.
– Vold mot kvinner , og norsk lovpraksis som skal sørge for beskyttelse for alle skal også gjelde for kvinner som kommer på familiegjenforeningsgrunnlag, sier Grøtterud.
Samfunnsansvar
Grøtterud sier til Utrop at familievolden ikke bør misforstås som et typisk innvandrerfenomen.
– Familievold er tilstede og rammer folk i alle kulturer, selv om veldig mange vil forklare volden med tradisjon. Når dette er et såpass universelt problem synes jeg det er viktig å få belyst temaet i et offentlig lys. Vi trenger å ta opp kampen mot volden og innse at dette er et samfunnsansvar.
Hva karakteriserer voldsutøverne?
– Her handler det om kontroll og maktbegrep i hjemmearenaen. Offeret blir først utsatt for verbale trusler før volden blir fysisk. Voldsutøverne har som regel hatt en voldelig oppvekst og ser på dette som naturlig oppførsel. Vi skal få dem som har gjort opp for seg til å innse at vold er et brudd på norske og internasjonale lover.
Bedre skolering av politifolk i forhold til problematikken er et faglig satsingsområde. Likevel hevder Grøtterud at det er voldsutøvernes hovedansvar å finne løsningen, når alt kommer til alt.
– Jeg mener det er viktig at menn, som oftest er i utøverrollen, blir bevisstgjort og tar tak i problemet. Kvinnene alene kan ikke finne løsningene, og ved at de voksne finner et plattform for samarbeide viser vi også barna, som jo er en rammet part i denne situasjonen, at problemer ikke kan løses kun ved hjelp av maktbruk.
I følge statistikker fra politiet bruker rundt 12-1300 kvinner på landsbasis voldsalarm. Hver fjerde kvinne har i løpet av livet opplevd vold i et parforhold, og hver tiende har opplevd vold med grove konsekvenser, f. eks blitt invalid eller drept som følge av fysisk mishandling.
