- Smålig erstatning til taterne - 16.09.2008
- Protesterer mot ventemottak - 26.06.2008
- Usikre tall om ulovlige innvandrere - 24.06.2008
På landsbasis fullfører under halvparten av alle elever videregående skole på normert tid, og bare én av tre gutter med innvandrerbakgrunn (SSB). Jan Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) frykter en ny underklasse av innvandrergutter uten kompetanse som kan brukes på arbeidsmarkedet, melder Østlandsposten. Også kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell er bekymret, og vil sette ned et utvalg som skal se på hvordan man kan få flere ungdommer med innvandrerbakgrunn til å fullføre.
Men ikke alle steder er situasjonen like nedslående: Mens 20 prosent av minoritetsspråklige elever ramler ut av videregående før fullført eksamen på landsbasis, er tallet bare seks prosent i Larvik.
Individuell tilpasning
Thor Heyerdahl skole er en av Norges største med cirka 1600 elever og 12 studieretninger, pr. 1. august 2006. Skolen har faglig og økonomisk samarbeid med Larvik Læringssenter, som blant annet arrangerer ettårig norskkurs for minoritetsspråklige elever. Begge organisasjoner er valgt av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) til å være Fokusskoler, og arbeider målrettet med flerkulturell opplæring.
Rektor Karianne Balchen ved Thor Heyerdahl videregående skole forteller til Utrop at de har lagt bort et tidligere forkurs i norskopplæring, fordi de ikke hadde nok søkere. Nå er det et kommunalt ansvar i regi av Larvik Læringssenter.
– Kurset varer i ett år før elevene begynner på videregående skole. De flinkeste tar fag når de er her, mens de som er dårlige i norsk trenger mer språkstimulering. Et eksempel er en polsk elev som var veldig flink. Hun klarte matematikken, men følte seg ikke forberedt for videregående, fordi hun trengte mer norskkunnskaper, sier Balchen.
Deltakerne er en blandet gruppe som befinner seg på ulike nivåer, men nyankomne må gå på Larviks Læringssenter. Der er undervisningen delt inn i tre nivåer. For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn, for de som har en del skolebakgrunn, og for de som har god allmennutdanning.
– Vi har vært Fokusskole i noen år, et prosjekt som drives av statlige midler. Vi tar ansvar for å samle inn kunnskap, for så å spre den videre igjen. Jeg tror at vi har lykkes fordi vi i mye større grad enn andre skoler har klart å realitetsorientere søkerne, slik at de starter på det rette studiet, avslutter hun.
