Det er skribent og samfunnsdebattant Iffit Qureshi som stiller disse spørsmålene i en kronikk i Dagbladet.
– Hvite feminister har forhåndsbestemt spillereglene for å delta i fellesskapet og det er tydeligvis lite rom for muslimske kvinner som ønsker kontroll og bestemmelsesrett i sitt eget liv. I feministtradisjonen anses kvinnens stemme som hellig, så hvorfor undermineres muslimske kvinners stemme når de sier det motsatte av det vesten ønsker å høre?
– Muslimske kvinner misliker sterkt at vestens gallionsfigurer er selvoppnevnte rollemodeller som ekstremister som Ayaan Hirsi Ali og Wafa Sultan. Religiøse og kulturelle dissidenter som blir omfavnet og automatisk gitt heltestatus nettopp fordi de hjelper den vestlige verden å fraskrive seg ansvaret for blant annet utviklingen av «innvandrergettoer» eller høy arbeidsledighet blant minoritetsbefolkningen. Disse ekstremister retter i stedet den politiske pekefingeren mot etniske minoriteter og spesielt muslimer og gir deres «barbariske og tilbakestående» religion og kultur skylden for manglende integrering, skriver hun videre.
