I Utrop nummer 11 uttalte førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, Hanne Skaaden at tolkestudiene vil dra nytte av en yrkes- og kompetanseheving. Kvaliteten blir meget viktig fordi den vil påvirke rettssikkerheten, understreket hun.
– Tolking i offentlig sektor handler om ivaretakelsen av grunnleggende menneskerettigheter, var blant hennes synspunkter.
Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Egil Knudsen, sier seg enig når det gjelder samfunnets behov for et godt stykke tolkearbeid, og er så langt fornøyd med tolkestudiets utvikling.
– Siden studiet kom i gang høsten 2007 har Høgskolen tatt opp studenter i to runder Først i 16 ulike språk, deretter i 14 nye, til sammen 30 språk. Til sammen er 180 studenter tatt opp, og i det første kullet besto alle. Kunnskapsdepartementet mener derfor at det har skjedd en betydelig resultatmessig utvikling på ganske kort tid.
Hvorfor har ikke KD i så tilfelle gitt en større budsjettramme for å imøtekomme det store udekkete behovet som finnes?
– Behovet er åpenbart enda større. Høgskolen sikter derfor mot å dekke enda flere språk etter hvert, noe som igjen vil skje ut fra følgende kriterier: registrert samfunnsmessig behov, forsvarlig pedagogisk opplegg og antallet kvalifiserte søkere. Det er satt en nedre grense på fire kvalifiserte deltakere for å kunne sette i gang et nytt språk. Her ligger forklaringen på hvorfor enkelte språk ikke er representert i studiet.
Er dette et rent ressursspørsmål?
– Vårt hovedsvar er at dette så langt ikke primært handler om ressurser, men om prioriteringer mellom språk og omfanget av kvalifisert søkning.
Fakta/bakgrunn:
I 2006 ble HiO, Høgskolen i Oslo, bedt av Kunnskapsdepartementet om å opprette et permanent utdanningstilbud for tolking i offentlig sektor. Grunnlaget var et treårig forsøksprosjekt med nettbasert tolkeutdanning og Arbeids- og Inkluderingsdepartementets “Handlingsplan for integrering og inkludering”. Fra og med høsten 2007 startet man opp det nye studiet.
