- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Utrop.no har sett nærmere på forskjellige prisutdelinger for og blant innvandrere i Norge, og har oppdaget et sprik mellom statsdrevne og “typisk norske” institusjoner og organisasjoner drevet av minoriteter.
Minoritetsorganisasjonene ser ut til å foretrekke brobyggere, mens kontroversielle refsere løftes fram av “de norske”.
Nettmagasinet X-plosiv.no delte ut X-plosiv-prisen for første gang i fjor til NRK-kjendisen Noman Mubashir for sin “brobyggerinnsats”, mens leder i Stiftelsen Horisont, Khalid Salimi, fikk hedersprisen. I år er advokat Abid Raja og politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Hadia Tajik, blant de nominerte.
14. august-komitéen ble stiftet i 2003 for å feire Pakistans nasjonaldag i Norge. Komiteen er opptatt av å bygge broer mellom det norske og det pakistanske samfunnet og har delt ut Æresbrobyggerprisen til Kong Harald og Muhammad Anwar Soofi. Sistnevnte er generalsekretær i foreningen Bazm-E-Ahbabe Pakistan og også vært aktiv i Kontaktutvalget mellom myndighetene og innvandrerbefolkningen (KIM). Soofi har tidligere i år uttalt at “Norge står ved et veiskille, hvor vi alle sammen må jobbe målrettet for å skape reell aksept for det flerkulturelle”. Han har også kritisert fransk og dansk innvandringspolitikk.
Refseren og kritikeren
..fra den andre siden..
I kontrast til dette har Stiftelsen Fritt Ord delt ut sin pris til kontroversielle innvandrerpersonligheter som Shabana Rehman og Aslam Ahsan. Samtidig har Kultur- og Kirkedepartementet ga statsstipend til den norsk-irakiske forfatteren og flyktningen Walid-al-Kubaisi. Kubaisi har engasjert seg i kampen mot islamismen som regelmessig bidragsyter på nettsiden honestthinking.org, mens både Ahsan og Rehman har kommet med sterkt kritikk av visse aspekter i den pakistanske kulturen.
Brobyggeren
Forsker: – Påfallende kontrast
Forskningsleder i CULCOM, Thomas Hylland Eriksen sier til Utrop.no at det ikke er så lett å si hva forskjellen skyldes, så lenge han ikke kjenner juryenes arbeid i detalj. Likevel er han enig i at det er en påfallende kontrast.
– Kanskje kan det ha noe å gjøre med at Fritt Ords jury består av hvite norske mennesker, mens de andre du nevner har større innslag av innvandrere, og at man følgelig ser utfordringer ulike steder. Ut fra Fritt Ords prisutdelinger å dømme, har de et mer assimilasjonistisk syn enn de andre komiteene, som finner brobyggere i stedet for refsere.
