Den første norske kvantitative studien som ser på høytutdannede ikke-vestlige etterkommeres arbeidsmarkedssituasjon som nyutdannede viser at etterkommerede sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet.
Analysene, som er basert på omfattende registerdata fra Statistisk Sentralbyrå fra perioden 1993-2005, er tosidig.
På den ene siden er det urimelig å ta resultatene til inntekt for at høytutdannede ikke-vestlige etterkommere utgjør en marginalisert gruppe på arbeidsmarkedet. Flertallet av etterkommerne kan vise til en brukbart betalt jobb første året etter uteksaminering.
På den andre siden gjør etterkommerne det systematisk dårligere sammenlignet med majoritetsbefolkningen.
Resultatene viser at forskjellene mellom majoritetsbefolkningen og ikke-vestlige etterkommerne er størst i forhold til sysselsetting. Her har etterkommerne signifikant lavere sannsynlighet for å være uten inntektsgivende jobb første året etter uteksaminering sammenlignet med majoritetsbefolkningen.
Denne forskjellen eksisterer også når personene som sammenlignes er like med hensyn til karakterprestasjoner og utdanningsretninger. I forhold til inntektsnivå er det også systematiske forskjeller, disse er imidlertid like store.
Det kan tyde på at den største utfordringen for ikke-vestlige etterkommerne ligger i å komme seg inn i arbeidsmarkedet.
-De illegitime forklaringene blir følgelig mer nærliggende. Her står forklaringene som tar utgangspunkt i at etterkommerne blir forskjellesbehandlet grunnet deres bakgrunn sentralt. Det vil si at etterkommerne diskrimineres av arbeidsgivere i ansettelsesprosessen. En form for diskriminering i ansettelsesprosessen kan være rasisme.skriver Evensen i kronikken.
