- Flink til å bruke fastlegen - 09.02.2009
- Innvandrere oftere til legevakten - 27.01.2009
- Rørt over støtten - 10.12.2008
I 1995 kom Pawel Blaszkiewicz for å plukke bær. I 2003 kjøpte han en gård, og nå driver han Broen gård i Etne sør i Hordland sammen med kona Agnyeszka.
– Jeg hadde jobbet som gjestearbeider i flere europeiske land før jeg kom hit. For første gang følte jeg meg ikke som en utenforstående innvandrer, forteller Blaszkiewicz til Nationen.
I tillegg til å være storbonde har Blaszkiewicz tatt i bruk sin økonomiutdannelse og startet et vedlikeholdsfirma og kjører aviser – blant mye annet.
FRA DRØM TIL VIRKELIGHET: Polske Pawel Blaszkiewicz gikk til det uvanlige skritt å bli gårdeier i Norge. ILLUSTRASJONSFOTO: Wikimedia Commons
– For tiden har jeg 40-50 mann i arbeid. Det er kanskje ikke så overraskende at disse kommer fra Polen, sier han videre til avisen.
Ikke alene
Men han er ikke den eneste utlendingen som har slått seg ned som storbonde etter ankomsten i Norge. For 20 år siden kom brasilianeren Eloede Pigato til Norge. For å finne seg noe eget å drive med tok Pigato agronomutdannelse i Mo i Rana. I 1993 kjøpte han og kona Horn gård på et nes utenfor Brønnøysund.
Krever kapital
– Ut fra mitt kjennskap er det svært sjeldent med utlendinger som kommer til Norge for å bli bønder, sier Johan Fredrik Rye, førsteamanuensis ved NTNUs institutt for sosiologi og statsvitenskap til Nationen.
Rye mener at for de fleste utlendinger er det vanskelig å bli bonde i Norge, fordi ledige gårdsbruk er vanskelige å få tak i.
– Det er svært kapitalkrevende å skaffe seg jord i Norge, og vi må huske at de som kommer i utgangspunktet har dårlig råd, sier han.
