- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Ordfører i Grue kommune, Herdis Bragelien, «nærmest trygler for å få asylmottak til bygda» skriver Glomdalen. Kommunen vurderer å gi anbud på mottak for enslige unge mellom 15 og 18. Også i Levanger er det positive reaksjoner på asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere. «Jubler over nytt asylsenter» er tittelen på en nyhetssak i Trønderavisen.
I Stavanger derimot er det skepsis mot etablering av asylmottak. Det er Hero Norge AS som skal etalbere og drive asylmottaket, men politikerne må godkjenne slik etablering. Rådmann Inger Østensjø påpeker at et asylmottak med plass til 150 asylsøkere vil forsterke presset på kommunens allerede hardt pressede tjenester, men har likvel anbefalt etablering for enslige mindreårige asylsøkere.
Også Molde stiller seg positivt. Formannskapet kommunen stiller seg udelt positivt til etablering av et asylmottak.
Protester
Etablering av asylmottak i Olden, Innvik og Loen i Sogn og Fjordane har vakt sterke reaksjoner og innbyggerne har samlet 552 underskrifter mot asylmottak og levert til ordførar Nils P. Støyva. Også Bremanger og Aurland kommune er skeptiske til asylmottak.
I Harstad er motstanden så stor at Frp truer med å bryte samarbeidet med Høyre, KrF og Venstre i kommunestyret. Stortingsrepresentant og Frps innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen er fra Harstad og skal dit for å snakke med lokalpolitikerne i Harstad Frp om denne saken. – Det ser mørkt ut med tanke på videre samarbeid med Høyre, sier Frps kommunestyrerepresentant Espen Ludviksen til Harstad Tidende.
Ordførerne i Tønsberg og Nøtterøy har sagt nei til å være vertskommuner og oppgir mangel på egnede boliger som grunn.
I Nordland kommune har 800 personer skrevet under på protest mot opprettelse av asylmottak i følge avisen Fremover.
Styrker ikke helsetjenesten
– Problemet er at UDI ikkje har noko mandat til å styrke helsetenesta i ein kommune som får eit betydeleg auka folketal. Dei har ikkje noko høve til å sende psykiatrar og psykologar til kommunen som kan vere til stades og hjelpe desse folka når dei har traumer. Då blir det slik at det er ganske frekt å UDI å berre auke folketalet i ein kommune og så seie at dei ikkje har mandat til å auke det offentlege tilbodet av tenester. Dermed blir desse menneska gåande for lut og kaldt vatn. Dersom noko skjer, for eksempel at nokon “flippar ut” fordi dei har eit psykologisk problem, så er det jo kommunen som har ansvaret. Dermed vil jo kommunepolitikarane reagere negativt dersom dei får ei byrde utan pengar til å dekke den byrden, seier forsker og debattant Frank Aarebrot til NRK Sogn og Fjordane.
Ser fordeler
De kommuner som er positive ser klare fordeler ved et asylmottak. Arbeidsplasser, tilflytting og økt bosetting, samt en romsligere økonomi er nøkkelord som nevnes.
– Det er ingen tvil om at asylsøkere har tilført kommunen verdiskapning. Flere har etablert egen næring, mens andre gjør god jobb i det offentlige og private næringsliv. Vi har bare positive erfaringer. I framtida får vi skrikende behov for arbeidskraft, og folk fra andre kulturer har kompetanse av stor verdi for oss, sier ordfører Herdis Bragelien i Grue Kommune til Glomdalen.
Mye penger til små kommuner
Kommunikasjonsdirektør Agnar Kaarbø i UDI sier til NRK Sogn og Fjordane at kommunene får dekket inn de ekstra utgiftene i forbindelse med nye asylmottak, ikke minst fordi satsene fra staten ble fordoblet fra og med 1. juli.
– I Sunndal er de godt fornøyd etter å ha drevet asylmottak i kommunal regi i 20 år. De tjener faktisk penger på mottaket og har sagt seg villig til å stille opp med gode råd og veiledning om det samme blir aktuelt for oss, sier ordfører Jan Petter Hammerø i Molde. Kommunen er positiv til å etablere mottak.
Men han legger til:
– Baksida er at UDI kan si opp avtalen om asylmottak på tre måneders varsel. Det betyr at det vil være kommunen som blir sittende igjen med utfordringen ansvaret for de ansatte innebærer, hevdet Hammerø.
Også Lødingen kommune ser klare økonomiske fordeler. Etablering av asylmottaket fører med seg en del tilskudd til Lødingen kommune. Fylkesmannen i Nordland betaler ut 1.047.200 kroner i statstilskudd til norskopplæring for asylsøkere. I tillegg får kommunen integreringstilskudd på over 500 000 kr for hver asylsøker som bosettes.
– Misforståelser årsak til motvilje
Det sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) til Kommunal Rapport.
– At disse kommunene sier nei kan bero på misforståelser om hva et asylmottak egentlig er, sier han.
Motstanden mot asylmottak er ikke så stor som media gir inntrykk av, mener han.
– Selv om dere i media er flinke til å få fram de som protesterer, så er hovedbildet at kommunene er positive, sier han til Kommunal Rapport.
Andersen har ingen flere gulrøtter å lokke kommunene med, etter at regjeringen økte vertskommunetilskuddet i revidert nasjonalbudsjett.
– Gulrota er hengt opp. Det gjelder bare å få los, sier han.
