- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Kraftsalven kommer fra statsviter og forfatter Nina Dessau, som også er styreleder for organisasjonen Global Migrants for Climate Action (GMCA). Hun er klar i sitt syn på forbindelsen mellom forurensing og flukt.
– Bruk av midler til infrastruktur som kommer innbyggerne i et land til gode er ikke en dårlig idé i seg selv. Men biltrafikken er en stor forurenser, sier hun
Hun mener “business as usual”-tankegangen og profittjaget styrer politikken, og at man mangler et helhetlig globalt perspektiv, mener hun.
Et godt eksempel finner vi i oljenæringen, sier Dessau. Større forbruk, utslipp og økning av markedsandeler går på bekostning av verdens minst ressurssterke stater.
– Landene i den fattigste delen av verden vil bli mer utsatt nettopp fordi de står langt mindre rustet til å takle de sosiale og økonomiske konsekvensene av klimaendringene.
Stadig flere klimaflyktninger
Hun mener stadig flere vil måtte flykte på grunn av klima. Spesielt vil dette gå utover de fattigste delene av Afrika og Asia. I så fall vil en restriktiv asylpolitikk, sammen med økte bevilgninger til forurensende deler av samferdselssektoren og fortsatt fokus på rask oljeutvinning være selvmotsigende.
– Livsgrunnlaget blir ødelagt, noe som igjen fører til interne konflikter og ditto flyktningestrøm. Vi som bor i verdens rikeste land blir nødt til å ta inn stadig flere klimarammede for å kompensere for de som uansett vil ende opp som internflykninger i egne hjemland.
Nina Dessau (t.h) mener Norge i fremtiden bør forberede seg på å ta imot flere som flykter fra tørke, flom og annet type ekstremvær som kommer som konsekvens på de menneskeskapte klimaendringene. Bilde fra GMCAs 1. maimarkering i år. ARKIVFOTO: Majoran Vivekananthan
Barneflokk=velstandsgaranti
Verdens gjennomsnittlige reproduksjonsnivå er 2,61 pr. kvinne. Europa og flesteparten av de vestlige landene ligger under 1,90. Ifølge Dessau er det et argument for at vi bør ta inn flere som flykter fra sosial nød og, etterhvert, konsekvensene av verdens samlede klimagassutslipp.
– Vil landene som blir hardest rammest av en slik ressurskrise eventuelt nødt til å innføre Kina-lignende ettbarnspolitiske tiltak?
– Svært usannsynlig. Husk at landene med høyest reproduksjonsrate er blant verdens fattigste nettopp fordi det å ha en stor familie og mange barn er en velstandsgaranti. For at et fattig afrikansk land skal komme på “europeisk” eller “vestlig” reproduksjonsnivå så må man ha en omfattende sosioøkonomisk utvikling, konkluderer hun.
