IMDi skriver i sitt nyhetsbrev at det er et stort behov for tolk i barnevernssaker.
Undersøkelsen er gjort i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i Region Sør.
For å ivareta rettsikkerheten i barnevernssaker er det vesentlig at det benyttes tolk i tilfeller hvor det er en språkbarriere, skriver IMDi i nyhetsbrevet.
Funnene i undersøkelsen viser at en femtedel av de spurte sier de har unnlatt å bestille tolk i tilfeller de har hatt behov for det. Underforbruket av tolk er tydeligst i institusjoner, og de fleste ansatte i barnevernet mener manglende bruk av tolk kan ha klare negative konsekvenser, blant annet at familiene ikke får den informasjonen de har krav på.
Kvalitetssjekkes ikke
Videre viser rapporten at det mangler rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner. Nesten halvparten av de spurte sier at deres samtaler har vært vanskelige å gjennomføre på grunn av tolkens utilstrekkelige ferdigheter.
En arbeidsgruppe bestående av Bufdir, Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Domstolsadministrasjon, og representanter fra Helsedirektoratet og andre er opprettet for å gi konkrete forslag til felles retningslinjer for bruk av tolk og kompentansetiltak for offentlige institusjoner der tolk brukes. Arbeidsgruppen skal ledes av IMDi.
Rapporten oppfordrer tolkebrukere til å benytte seg av Nasjonalt tolkeregister for å finne tolker med dokumenterte kvalifikasjoner.
