- 1000 nederlendere solgt til Norge - 03.01.2009
- Innvandring bra for nasjonale minoriteter - 02.01.2009
- – Moskémiljøet er negativt for kvinner - 29.12.2008
Frps innvandringspolitiske talsmann Per Willy Amundsen mener UDI ikke tar problemene med mindreårige asylsøkere som blir sendt av familiene sine for at de selv kan få opphold, eller såkalte «ankerbarn», på alvor.
– For at barn skal få asyl må det være et klart behov for beskyttelse. Men det beste er om de kan være i deres eget hjemland. Det er åpenbart at mange av de som hevder de er mindreårige asylsøkere ikke er mindreårige. Vi oppfatter det som helt klart at folk prøver å misbruke asylpolitikken gjennom barn. Det er viktig å vise klar politikk når det gjelder ankerbarn. UDI tar ikke dette på alvor, sier Amundsen til Utrop.
Også statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) Libe Rieber-Mohn sa i en nettdebatt i Aftenposten at “de aller fleste av disse har fått hjelp av familie til å reise hit. Ofte sendes de ut som anker for familien.”
Ikke problem
UDI er uenig med Amundsen og Rieber-Mohn, og skriver til Utrop at de benekter at ankerbarn er et stort problem.
Fra 2003 til 31. august 2008 ble det i alt gitt 1 547 tillatelser til søkere som på vedtakstidspunktet ble ansett for å være EMAer da de søkte asyl. I samme perioden hadde man 123 saker hvor foreldre søkte familiegjenforening med EMAer som har fått oppholdstillatelse. 29 av dem fikk innvilget familiegjenforening, skriver UDI.
Videre skriver UDI at av de 29 som fikk innvilget familiegjenforening var det 28 prosent som hadde søkt 0-2 år etter referansepersonen hadde fått opphold, 49 prosent hadde søkt 3-9 år etter vedtak og 21 prosent av foreldrene hadde søkt 10 år eller mer etter at referansepersonen hadde fått oppholdstillatelse.
– Disse tallene viser at det er svært få som får familieinnvandringstillatelse med såkalte ankerbarn. Vi anser ikke dette for å være et stort problem, sier UDI til Utrop.
