- 1000 nederlendere solgt til Norge - 03.01.2009
- Innvandring bra for nasjonale minoriteter - 02.01.2009
- – Moskémiljøet er negativt for kvinner - 29.12.2008
Fri rettshjelp er et offentlig retthjelpstiltak som driftes av Oslo kommune, og tilbyr gratis juridisk rådgivning innenfor bestemte saksområder.
Hjalp 5000
Ifølge iOslo.no hjalp Fri rettshjelp i 2007 nærmere 5000 med juridiske problemer. Videre skriver nettstedet at man ikke kan tjene over 100 000 før skatt for å få fri rettshjelp. Hvis man tjenr over 100 000 må man betale en egenandel. Grensen for å ikke være kvalifisert til å få fri rettshjelp er på 230 000 kr.
Kritisk
Martin Eiebakke er leder i Juss-Buss og er kritisk til hvordan ordningen med gratis rettshjelp er lagt opp fra statens side.
– En alenemor som tjener 250.000 kroner i året, som har gjeld opp etter ørene og en stor forsørgerbyrde – hun vil være utelukket fra mange sider ved denne ordningen. Dermed kan det være svært risikabelt å gå til sak for folk med lav inntekt. Man risikerer store regninger sier Eiebakke i Juss-Buss til nrk.no
Eiebakke presiserer overfor Utrop at kontoret for fri rettshjelp i Oslo fungerer godt blant annet fordi det ikke settes noen absolutt inntektsgrense for brukerne. Det er derfor uheldig at kontoret skal legges ned og at man i stedet utelukkende satser på den statlige ordningen, mener han. Den statlige ordningen, som er hjemlet i lov om fri rettshjelp, når ikke ut til de svakeste gruppene på samme måte som kontoret for fri rettshjelp i Oslo, skriver Eiebakke i en e-post til Utrop.
Får dekket utgifter
Nrk.no skriver også at 89,3 prosent av Fri rettshjelps brukere i 2005 tjente under 230.000 kroner i året. Dette betyr at disse personene får dekket utgifter til advokat helt eller delvis, siden advokatkontorer med den statlige ordningen kan gi fri rettshjelp. Byrådet i Oslo mener da at den statlige ordningen som allerede finnes for fri rettshjelp vil være tilstrekkelig for de fleste av dagens brukere av Fri rettshjelp.
Eiebakke skriver til Utrop at han er uenig i byrådets konklusjoner fordi erfaring har vist at den statlige ordningen ikke fanger opp de mest ressurssvake på samme måte som det lavterskeltilbudet som eksisterer i dag, men som nå skal legges ned.
