- Fra Sp til Frp - 13.11.2008
- DJ Keti, 44, snurrer balkanmusikk - 02.11.2008
- Framtiden i hvite hender - 20.10.2008
– Sentralstyret har ingen med innvandrerbakgrunn. Men vi vet at vi har innvandrere som er medlemmer i NU. Noen tror kanskje at NU er en organisasjon for de få, men vi ønsker å få med alle slags ungdommer. Vi når dessverre ikke frem til alle, blant annet gjelder dette innvandrermiljøene, sier Kristine Wika Haraldsen til Utrop.
– Hva gjør dere for få med flere innvandrere?
– I informasjonsstrategien skiller vi ikke mellom ungdommer. Men vi ønsker å nå ut til så mange som mulig. Vi har stands på skoler og oppfordrer medlemmer til å ta med seg venner. Og så har vi holdt foredrag på asylmottak. Der møter vi blant annet mennesker som har kjent klimaendringene på kroppen. Kunnskapen de har er viktig for oss, sier Haraldsen.
Også minoriteters ansvar
Jon Rogstad er samfunnsforsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Han mener representasjonen i ideelle organisasjoner viser at det er lang vei å gå. – Organisasjonene må legge forholdene til rette for deltakelse, men de vil selvfølgelig være avhengig av at enkeltpersoner engasjerer seg, sier Rogstad til frifagbevegelse.no. Ann Britt Djuve er forsker i Fafo, som er en samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse. Hun er skuffet over at nesten ingen av de største ideelle organisasjonene har en politikk for å representere mangfoldet i den norske befolkningen. – Det er noe med måten man rekrutteres inn i organisasjonslivet på som reproduserer gamle mønstre. Typisk begynner man i en organisasjon fordi man kjenner noen der, sier Djuve.
Forbruksvekst ikke tema?
Leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, forteller til Utrop at ved forrige landsmøte – i 2006 – fikk organisasjonen inn en person med norsk-iransk bakgrunn. – Vi har et klart ønske om å rekruttere medarbeidere og frivillige med variert bakgrunn. Men de fleste av våre medlemmer har en typisk norsk bakgrunn. Vårt hovedbudskap er å sette et kritisk søkelys på forbruksveksten i Norge og i den rike delen av verden, og det kan være et tema mange innvandrere i Norge ikke kjenner seg igjen i, skriver Hermstad.
Få er med: Kunnskapen minoritetene har er viktig i klimakampen, mener fler miljøorganisasjoner. Men få av dem har særlige rekrutteringsstrategier overfor minoritetene. FOTO: Camilla Hoel
Ingen strategier
I Greenpeace er det fem ansatte i Norge, hvorav én er fra Sverige og én fra Sør-Afrika. Organisasjonen driver i liten grad rekrutteringsarbeid, men er likevel mangfoldig, mener leder i Greenpeace, Truls Gulowsen. – Greenpeace har organisasjoner i hele verden, og hovedkontoret består av folk fra hele kloden, sier Gulowsen. Hovedstyret i Bellona består av fem personer, og heller ingen av dem har innvandrerbakgrunn. Men i likhet med kollegaen i Greenpeace mener nestleder i Bellona, Marius Holm, at det er feil å si at Bellona er lite mangfoldig. – Vi jobber mye i Norge og andre land. Ute jobber vi mest i Russland. Her hjemme har vi fem ansatte med russisk bakgrunn, forteller han.
Rekruttert av venninner
Mirna Besirovic (18), og en annen bosnier, er de eneste med innvandrerbakgrunn i lokallaget til Natur og Ungdom i Kongsberg.
Mirna Besirovic har bodd i Norge i 15 år, og har vært med i Natur og Ungdom (NU) i to år. Hun ble vervet av to venninner. – På lokallaget ble det blant annet snakket om rettferdig handel og mat, noe som interesserte meg. Dessuten har NU fått til mye, og jobben de gjør er viktig for framtiden, sier Besirovic.
Hjelpe hjemlandet
Besirovic sier hun ikke har noen gode forklaringer på hvorfor det er så få med innvandrerbakgrunn som er med i miljøorganisasjonen. Men takket være henne er hun ikke den eneste med innvandrerbakgrunn på NU-møtene i Kongsberg. – Jeg har fått med en annen, som også er fra Bosnia. Jeg fortalte henne om hva NU står for. Da jeg kom inn på temaer som fair-trade (rettferdig handel, red. anm.) og nærmat, ble hun interessert, og ble med. – Hva mener du skal til for å få med flere innvandrere i NU?
– Jeg tror kanskje fair-trade saker kan få flere til å bli interesserte, fordi da skjønner en del at en måte å hjelpe hjemlandet deres på er å engasjere seg i miljøvern. Men det er generelt like vanskelig å rekruttere etniske nordmenn som innvandre. De fleste innvandrerne jeg kjenner har bodd lenge i Norge og føler seg mer norske enn utenlandske. Det er en jobb i seg selv å prøve å få med ungdommer, sier den unge naturverneren til Utrop.
Minoritetene har nyttig klimakunnskap
Miljøorganisasjonene i Norge må bli flinkere til å bruke den kunnskap som mange som flykter fra klimaendringer sitter med, mener Shoiab Sultan, som har gjort miljøaktivist av seg.
Sultan er mest kjent for sin rolle som generalsekretær i Islamsk Råd Norge (IRN), men han er også engasjert i Global Migrants for Climate Action (GMCA), der han sitter i styret. GMCA er en nystiftet organisasjon med forbindelse til flere land. Hovedsete ligger i Norge, men organisasjonen har internasjonal profil og virkefelt.
– Hvorfor mener du miljøorganisasjonene bør bruke innvandrere i deres arbeid for å fremme miljøarbeid?
– Disse har førstehåndskunnskap om problemer knyttet til klimaendringer i sine hjemland, som ofte er hardere rammet enn oss her i Nord. Dette er kunnskap vi kan bruke her i landet, og som vi trenger, sier han til Utrop. Sultan mener både miljøorganisasjonene og miljøpolitikere aktivt må oppsøke minoritetene. Språket kan være et hinder for å engasjere seg, men dette vil endre seg med tiden. Mange har erfaringer som norske organisasjoner og myndigheter ellers ville ha svært vanskelig for å få tak i. Kunnskapen ligger der klar til å plukkes opp, påpeker han.
– Hva skal til for at minoritetene begynner å bruke sin kunnskap til beste for Norge og sine opprinnelsesland?
– Jeg tror vi må ta tiden til hjelp. Men den tiden bør ikke bli for lang, avslutter han.
Flere artikler om samme tema:
