På HiO sine nettsider omtales to undersøkelser om etniske forskjeller i studievalg ved universiteter og høgskoler og frafall ved høgskolene. Høgskolen i Oslo brukes som et konkret eksempel.
I masteroppgaven “Valg av grad eller grader av valg?” har Line Anita Schou sett nærmere på forskjeller mellom minoritets- og majoritetsstudenter ved høyskoler og universiteter. Noen av forskjellene kan virke overraskende etter de påstandene som ofte regjerer i forhold til minoritetsstudenter. Som foreksempel at minoritetsungdom har bedre karakterer i norsk og samfunnsfag enn gjennomsnittet.
Mindre overraskende er kanskje at minoritetsungdom med ikke-vestlig bakgrunn i større grad enn majoritetsungdom velger teknisk-naturvitenskapelige fag framfor humaniora, samfunnsfag og pedagogikk. Siden det er mangel på fagfolk med realfaglig og teknisk kompetanse, kan det betraktes som positivt for samfunnet at minoritetsungdom velger slike fag, mener Schou.
Ved høgskolene velger minoritetsungdom også ofte økonomi og administrasjon. Og ved høgskolene er det få minoritetsstudenter ved kunst-, kultur- og lærerfag. Men har derimot en overvekt på tekniske fag, økonomi og administrasjon. For helseprofesjonene velger minoritetsungdom mindre tradisjonelt ut fra kjønn enn majoritetsungdom. Men minoritetsgutter velger ofte bort samfunnsfag og humaniora.
Skjev representasjon
Schou mener det kan være problematisk at ungdom med ikke-vestlig bakgrunn er underrepresentert i for eksempel offentlig forvaltning og skoleverket. Det er størst grunn til bekymring for en del fag ved høgskolene. Det er fordi det er et stort antall minoritetsstudenter ved humaniora og samfunnsfagene ved universitetene. Schou mener det er uheldig at det er få med minoritetsbakgrunn i yrker som er synlige i det offentlige rom og dermed har definisjonsmakt, som journalister, skuespillere og andre kunstnere.
Ifølge Schou er minoritetsungdom underrepresenterte i høyere utdanning generelt. Kanskje kan en økt rekruttering av minoritetsungdom til høyere utdanning også gi større spredning på fag, mener hun. Forutsetningen er at de lykkes på arbeidsmarkedet og får jobber tilsvarende sin kompetanse.
Store forskjeller mellom minoritetesungdom
Det er ikke bare forskjeller mellom minoritets- og majoritetsungsom. Det er store forskjeller i studietilbøyelighet etter landbakgrunn, ifølge statistikk fra SSB og Silje Fekjærs forskning om forskjeller i fullført utdanning mellom minoritetsgrupper.
Personer med indisk opphav er de mest utdanningsorienterte av alle innvandrergrupper og velger helseprofesjoner spesielt ofte. Vietnamesere født i Norge ligger høyt over majoritetsungdom. De velger gjerne realfag og tekniske fag. Utdanningsnivået blant pakistanere i Norge er gjennomsnittlig lavt, men ungdom født av pakistanske foreldre har ganske høy deltakelse i høyere utdanning. Iranere har høyt utdanningsnivå, og de velger oftere samfunnsfag og humaniora. Bosniere flest har videregående skole som høyeste nivå. Unge bosniere har høy studietilbøyelighet. Bosniske kvinner har betydelig høyere studietilbøyelighet enn menn.
Mindre frafall enn majoritetsstudenter
Kjetil Helgeland har i sin masteroppgave “Should I Stay or should I go?” (2008), kommet fram til at det er mindre frafall blant minoritetsstudenter fra høyere utdanning enn blant majoritetsstudenter. Han har studert forskjeller i frafall fra høyskolene etter innvandrerbakgrunn.
Frafall defineres her som frafall fra et påbegynt studium, ikke som manglende fullføring av utdanning. Det finnes lite kunnskap på dette feltet fra før.
Undersøkelsen er basert på et stort datagrunnlag, da alle studenter med innvandrerbakgrunn som studerte i perioden 1990-2004 er tatt med.
Ifølge Helgeland hadde ikke etterkommerne av innvandrerne større frafall enn majoriteten, mens det var en litt høyere sannsynlighet for frafall for innvandrere. Når det ble kontrollert for ulike variabler, som sosial bakgrunn, karakterer, studieretning, inntekt, og demografiske variabler (alder, kjønn), viste det seg at studenter med innvandrerbakgrunn hadde lavere frafall enn majoriteten.
Minoritetsmenn ligger lavest
I 2007 ble det utført en undersøkelse om forskjeller i karakterer og gjennomføring eller frafall ved bachelorstudiene ved HiO (Andersen og Skaarer-Kreutz). Konklusjonen var at karakternivå og fullføring i gjennomsnitt lå noe lavere for minoritetene enn for majoriteten.
Men det var en sterkere polarisering blant minoritetene: en liten andel gjorde det svært bra, mens en større andel strøk eller sluttet. Det samme mønsteret gikk igjen for menn sammenlignet med kvinner, også for majoriteten. Forskjellen i fullføring var absolutt størst mellom majoritetskvinner (69 %) og majoritetsmenn (53 %), mens minoritetskvinner (47 %) lå nærmere majoritetsmenn, og minoritetsmenn (45 %) lå lavest.
Det kan innvendes at minoritetsstudentene skiller seg fra majoriteten i størrelsen på utvalget, alder, andel kvinner, og en annen fordeling på utdanningene. Det er 68 % kvinner blant majoriteten og 57 % blant minoritetene. Høyere andel menn påvirker resultatet negativt.
Rapporten konkluderer med at det er påfallende dårlig progresjon og fullføring generelt ved en del studieprogram, og i tillegg til forskjeller mellom minoriteter og majoritet, er det store kjønnsforskjeller som er vanskelige å forklare. Derfor er det behov for mer FoU-arbeid for å utforske betydningen av forskjellige undervisningsopplegg, tilrettelegging for ulike læringsstiler og tilpasning av vurderingsformer for ulike studentgrupper, i stedet for å behandle studenter som en ensartet gruppe. Det vil antakelig lønne seg å investere i økt veiledning og studentstøtte, slik en har gjort ved en del utenlandske utdanningsinstitusjoner.
Fakta
I 2007/08 var det 16 % minoritetsstudenter ved HiO, fordelt på bachelor-, master- og videreutdanninger.
Flest minoritetsstudenter er det på sykepleierutdanningen, ingeniørutdanningene, og de tekniske helsefagene (bioingeniør, farmasøyt). Det er også en del på økonomi og administrasjon, sosialt arbeid og førskolelærerutdanningen. Relativt få velger allmennlærer, biblioteksstudier og estetiske fag.
Ca 40 % av minoritetsstudentene ved HiO er kommet til Norge som voksne.De som er født i Norge utgjør bare 26 %, og kommer stort sett rett fra videregående skole. Resten er ankommet i løpet av barne- og ungdomstiden, og har skaffet seg studiekompetanse her. De som er født i Norge, klarte seg bare litt bedre enn de som har kortere botid. Ser en på kvinner ankommet som voksne, klarte de seg faktisk litt bedre enn de som er født i Norge. Menn bosatt som voksne gjorde det dårligere.
