Etterlyser innvandreridealister

Norsk-iraneren Amiry-Moghaddam fikk nylig Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere. Kong Harald var en av gjestene i universitetets festsal da Moghaddam fikk prisen.

Amiry-Moghaddam var elleve år da han kom til Norge. I 2007 fikk han Amnestys menneskerettighetspris for sin kamp mot henrettelser og dødsstraff, både i og utenfor Iran. Han er den andre ikke-etnisk norske som har fått den prestisjetunge prisen. Tidligere har Faruk Abbas Chaudry fått prisen.

– Jeg er stolt, forteller Moghaddam til Utrop. Samtidig ønsker ikke han å fremheve sin egen person.

– Selvfølgelig er det en stor ære for meg å få prisen, særlig når jeg ser på listen av dyktige leger og forskere som har fått prisen tidligere. Men jeg synes at fokuset bør være på institusjonen som man har vunnet prisen for, understreker han.

Beskjeden: Lege og aktivist vil heller fokusere på institusjonen har jobber for enn egen person når han nå har fått sin andre pris på to år. FOTO: Privat

Å hjelpe er en plikt

Både vanlige folk og akademikere har en svært vanskelig situasjon i Iran. Amiry-Moghaddam har engasjert seg i kampen for menneskerettigheter, både i hjemlandet og andre steder. Han håper at flere vil gjøre som ham.

– Alle bør jobbe for menneskerettighetene. Da kan vi håpe på virkelige forandringer. Jeg synes det er viktig at andre innvandrere jobber på dette feltet. Alle kan bidra på alle nivåer og gi av seg selv.

Universitetene er ikke frie

I hjemlandet er iranske universitetsprofessorer og studenter under et sterkt politisk press fra myndighetene. Folk som er uenige med myndighetene, kan ikke snakke fritt eller kritisere dem.

– Ting som vi synes er selvfølgelige her i Norge, blir ikke respektert andre steder.
Kampen for menneskerettigheter er en plikt for meg. Vi skal og bør hjelpe alle, både akademikere og vanlige folk.