- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Konferansen hadde fått tittelen “En ny virkelighet for Norge – kan vi oppnå en interkulturell hverdag?”, som senteret arrangerte i samarbeid med British Council Norway, og som er en del av førstnevntes 30-årsjubileum.
Svensk-pakistanske Qaisar Mahmood jobber som revisjonsleder i den svenske Riksrevisjonen, og har tidligere vært engasjert i rikskanselliet samt den nå nedlagte Integrationsverket. Han er svært kritisk til å kategorisere folk ut fra etnisk og religiøs tilknytning.
Qaisar Mahmood; flerkultur både berikelse og utfordring.
– Et mangfoldig samfunn er både en berikelse og en utfordring. For tiden er det slik at folk kan bo og vandre rundt og ha opptil fire hjemland samtidig. Å definere folk ut fra slike faktorer er ikke bare uriktig, men skaper også segregering og en manglende følelse av felles identitet. Å endre norskhet, svenskhet og andre lignende identiteter slik at minoriteter passer inn vil være et skritt i riktig retning, mente han.
Segregering og systemsvakheter
Jude Bloomfield fra British Council Norway hevdet multikulturalismen etterhvert vil trenge en skikkelig oppdatering. Opprinnelig var multikulturalismen en måte for gamle kolonimakter som Storbritannia og Nederland å håndtere sine tidligere “undersåtters” migrasjon i etterkrigstiden på. Derfor har systemet flere gjennomgående svakheter:
– Først klarer man ikke å fange opp migranter som havner langt nede i rangstigen og i strøjobber. For det andre er det ikke i stand til å se en prosess hvor individet har flere identiteter samtidig, og for det tredje klarer ikke systemet å håndtere dagens globale innvandring.
Jude Bloomfield; minoritetene har rett til møteplasser.
Bloomfield er opptatt av det offentlige rom, og etterlyste større offentlig og kommunal engasjement i forhold til å sikre minoriteters møteplasser, noe som svært viktig i en fra før av økonomisk og etnisk segregert by, ifølge henne.
– Gentrifiseringen som har skjedd de siste årene i Oslo sentrum og andre indre bydeler har ikke vært til fordel for de fleste innvandrergruppene. Et eksempel vi ser på Grønland er Grønland Basar, som i større grad overtar for de opprinnelige “sjappene” og frukt- og grøntmarkedene. Kommunen er nødt til å trå til for å holde en mangfoldig lokalvarehandel.
Kunsten å være utypisk
29 år gamle Dilek Ayhan er ikke som andre unge innvandrere. Fra jobben som prosjektleder i Oslo Teknopol har hun nå gått over til å lede non-profit organisasjonen Alarga, som skal lære blendahvite norske bedrifter å bli gode i et kravstort internasjonalt marked gjennom økt interkuturell rekruttering.
– Hva skal jeg fokusere på ved min egen person når jeg skal bidra til noe? Er det å være norskfødt, ha tyrkiske foreldre eller komme fra Bærum kommune? Alle vil ha behov på sin måte å være en del av helheten, var budskapet hennes.
Dilek Ayhan; fleridentitetskompetanse vil bli vanligere i Norge.
Behov for vaktbikkjer
Tidligere barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen fokuserte på lovvern av norske minoriteter, spesielt når det gjaldt bolig og arbeidsplasser.
– Vi har debatt, men trenger først og fremst handling. Vi trenger vaktbikkjer til å sikre det norske mangfoldet og som skal sørge for at minoritetene kommer inn i varmen. Her og nå har vi som samfunnsgruppe ingen reell lovbeskyttelse i forhold til rasisme og diskriminering, sa hun bestemt til forsamlingen.
Manuela Ramin-Osmundsen; vi trenger en diskrimineringsvaktbikkje.
Vil ha “gullstrøm” og krangel
Heidi Nordby Lunde er tidligere Frp’er og har i flere år vært beryktet for kontroversielle politiske utspill hvor hun har gått inn for friere hasj, friere porno og friere innvandring. Liberalisten Lunde, som i dag er uavhengig samfunnsdebattant, talte om åpne grenser, og henviste til industrimagnaten Andrew Carnegies sitat om “innvandringen som en endeløs gullstrøm av muligheter”.
– Innvandringsmangel gir integreringsmangel og større grobunn for økt skepsis og rasisme. Jeg foretrekker krangel, friksjon og en livlig samfunnsdebatt fremfor ekskludering og stengte grenser, sa hun.
Heidi Nordby Lunde; velferdssystemet ødelegger for innvandreres eget initiativ.
Hun var totalt uenig i Ramin-Osmundsens ståsted når det gjaldt diskrimineringsvern, og mente heller økt bruk av internasjonale språk i arbeidslivet (som for eksempel engelsk) kunne være veien å gå.
– En slik positiv forskjellsbehandling er i tråd med gammeldags sosialdemokratisk velferdstenkning. I stedet for å bygge opp innvandrernes selvrespekt og kompetanse ender man opp med å gi folk en sovepute. NAV hadde ikke eksistert i dag hvis de hadde skaffet alle innvandrere ute i jobb, hevdet hun.
