- Arbeidsløs får ikke dagpenger - 18.12.2008
- Kinesiske ovner kan kjøle ned planeten - 20.10.2008
- Fra religionskrig til forsoning - 09.06.2008
Gita kom til Norge i 2006, klar for fulltidsarbeid etter fire års utdannelse i informatikk fra hjemlandet Litauen. Hun fikk raskt en tilnærmet 90 prosents stilling hos et renholdsfirma i Oslo, men Gita ville jobbe mer og tok derfor en kveldsjobb hvor hun vasket kontorer. Gita jobbet opp mot 40 timer per uke i de åtte månedene hun hadde to deltidsstillinger, og selv om hun ikke fikk brukt utdannelsen var hun fornøyd med å være i arbeid. Så kom ryggproblemene.
Skulle gå problemfritt
– Både arbeidsforholdene og miljøet ble etter hvert veldig vanskelig håndtere, og til slutt måtte jeg si opp kveldsjobben. Ryggproblemene gikk likevel ikke over, så etter flere timer hos lege og kiropraktor fikk jeg erklæring på at jeg måtte slutte i den andre jobben også, forteller Gita på stødig norsk etter to kurs hos voksenopplæringen på Rosenhoff i Oslo. Som arbeidsledig og ute av stand til å jobbe forventet hun at det ikke skulle være noe problem å få dagpenger til hun ble frisk nok til å jobbe igjen. Kollegaen fra Spania hadde jo hatt akkurat samme arbeidskontrakt, samme type kveldsjobb og fått utbetalt dagpenger siden juni i år fordi hun hadde belastningsskader som Gita. ”Dette skal gå problemfritt” sa de til meg på et av NAV- kontorene jeg gikk til, husker Gita, som fikk sjokk da hun åpnet postkassen for litt under to måneder siden.
”Ikke reell”
NAVs avslag begrunnes med paragraf 4-5 i Folketrygdeloven, hvor det står ”For å ha rett til dagpenger må medlemmet være reell arbeidssøker.” Siden Gita er litauer går hun under overgangsreglene for arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene. Derfor må hun jobbe 100 prosent i 12 måneder i strekk før hun vil ha samme rettigheter som andre EØS-borgere.
Overgangsreglene ble innført 1. mai 2004, og etter vedtak i Stortinget ble de utvidet med tre nye år fra og med 1. mai 2006. Det betyr at Gita må vente til den siste vårmåneden neste år før hun stiller likt med andre EØS-borgere.
– Det er mulig at overgangsreglene var viktige for fire år siden, men at de ble utvidet fram til 2009 skjønner jeg ikke. Hvorfor skal arbeidsinnvandrere med samme arbeidskontrakt bli behandlet forskjellig på grunn av nasjonalitet? spør Gita seg.
Selvmotsigende
Forklaringen kommer på e-post til Utrop fra direktør for Arbeid og aktivitet i NAV, Erik Oftedal. Med henvisning til UDIs reglement forklarer han at for å få arbeidstillatelse i Norge kan man jobbe minumum 80-90 prosent, selv om hovedregelen er fulltidsansettelse. Personer fra de nye EØS-landene vil da ikke kunne regnes som ”reelle arbeidssøkere”. Dette er fordi det i Folketrygdloven står at personer som skal søke dagpenger også må ta til takke med selv en 50-prosentsstilling dersom de får tilbud om det. Med andre ord ville det med dagens regelverk være en selvmotsigelse om Gita hadde gått under ordningen for dagpenger. Da ville hun ha brutt minimumskravet som hennes arbeidstillatelse krever.
– Reglene bør endres
Selv om Gita har fått høre NAVs forklaring, synes hun noe burde gjøres med det norske reglementet for arbeidere fra de nye EØS-landene.
– Hvis politiet og UDI kan gi meg arbeidstillatelse, hvorfor kan ikke NAV gi meg dagpenger mens jeg søker jobb? spør Gita, som i skrivende stund har fått et tre til fem uker langt vikariat i Kredittilsynet.
– Det er i alle fall en jobb som er relevant i forhold til utdanningen min, men om litt over én måned er jeg arbeidsledig igjen. Som arbeidsinnvandrer synes jeg det er vanskelig å finne jobb. Situasjonen blir ikke mye bedre av at jeg må gå arbeidsledig uten trygd, sier en oppgitt Gita.
Dette er saken på lettnorsk
Gita Railaite (25) er fra Litauen og har vært i Norge siden 2006. Hun fikk arbeidstillatelse av UDI. Gita jobbet som renholder for to forskjellige firmaer. Hun jobbet 40 timer i uka. Men etter en stund fikk hun veldig vondt i ryggen.
Hun gikk til lege og kiropraktor. De skrev en erklæring om at hun ikke kunne jobbe fordi han hadde så store problemer med ryggen.
Hun søkte om trygd mens hun ventet på å bli frisk. Men NAV sier at hun ikke kan få penger av dem fordi hun kommer fra Litauen. Litauen er et nytt EØS-land. Det gjelder egne relger for arbeidstakere fra disse landene. De må ha full jobb i 12 måneder før de kan få samme rettigheter som andre. Det forteller Erik Oftedal som er direktør i NAV.
Gita synes det er urettferdig at hun ikke kan få dagpenger. Hun hadde samme type kontrakt som en kollega fra Spania. Kollegaen ble også syk og fikk dagpenger. Men Spania har vært EØS-land lenge. Derfor fikk den spanske kollegaen penger av NAV.
