- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
Anders Fjelland Bentsen, president for Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) forteller til Utrop at han kjenner til flere slike tilfeller der studenter med statsborgerskap fra land utenfor EØS ikke har fått studiefinansiering av Lånekassen.
– Det er en mer prinsipiell sak at man ønsker å ta lån for utdanning, men ikke ønsker norsk statsborgerskap. Lånekassen vil sikre tilknytning til Norge via statsborgerskap eller arbeid, sier Bentsen.
I utgangspunktet får bare norske statsborgere støtte til studier i utlandet. Bakgrunnen er en regel som ble laget av Statens lånekasse for utdanning for å sikre at personen som får studielån kommer tilbake og bruker det hun har lært i Norge. For EØS-borgere gjelder egne, kompliserte regler som er nedfelt i EØS-avtalen. I praksis får EØS-borgere i de fleste tilfeller støtte fra lånekassen til studier i utlandet. Det bekrefter både Lånekassen og ANSA overfor Utrop.
– For arbeidsledige EØS-borgere som søker om studielån til studier i utlandet, kreves det en dokumentasjon på at utdanningen er relevant for arbeid, sier Bentsen, som selv ikke kjenner til noen tilfeller der EØS-borgere har blitt nektet studielån.
Urettferdig
Utrop er blitt kontaktet av en familie som føler seg meget urettferdig behandlet som følge av Lånekassens regler. Av hensyn til barnet vil familien være anonym. «Sandra» kom inn på et godt universitet i USA, men måtte takke nei til tilbudet på grunn av manglende støtte fra Lånekassen.
Det har godt sterkt inn på familien at «Sandra», som fikk beste karakterer på videregående og hadde mulighet til å utdanne seg ved et universitet som de alle færreste nordmenn har gått på, ikke fikk støtte fra lånekassen. I dag bruker familien store deler av sin inntekt på å finansiere datterens utdanning. Beløpene de overfører til datteren må de dessuten betale skatt av, fordi norske myndigheter anser pengene som forskudd på arv. – Lånekassen skaper to typer norske familier. Det er egentlig hårreisende, sier mor. Hun synes det er merkelig at norske myndigheter i så stor grad baserer seg på statsborgerskap. Hun mener det bør være nok at datteren har bodd her hele livet, har gått på skole her og har familien sin her for å bevise at hun vil komme tilbake til landet etter at hun er ferdig å studere.
Gammel regel
– Lånekassen er opptatt av å sikre seg at de som tar utdanning i utlandet kommer tilbake til Norge etter fullført skolegang, sier Wenche Merli, seniorrådgiver i Lånekassen.
Samtidig innrømmer Merli at det er en gammel regel, som var laget før Norge skrev under EØS-avtalen. Kyrre Lekde, politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, mener at kravet om norsk statsborgerskap ikke er urimelig.
– Der er rart at datteren ikke har søkt norsk statsborger etter så mange år i Norge, sier han. Norge er forpliktet gjennom internasjonale avtaler til å gi støtte til EØS- og EFTA-borgere etter nærmere bestemte vilkår. Rettighetene er forankret i reglene om arbeidstakermobilitet, altså at alle innenfor EØS-området fritt kan søke jobb og opparbeide seg rettigheter i alle landene i området.
– Det er mange innvandrere som ikke har byttet statsborgerskap. De får neppe støtte til studier i utlandet om de vil det, selv om de har betalt skatt i mange år, sier mor til «Sandra». – Det går mot allmenn rettsfølelse, sier moren til «Sandra».
Tilknytning til Norge
Odd Einar Dørum (V) mener utdanningsstøtte fra Norge selvsagt må bygge på tilknytning til Norge. Det kan være statsborgerskap, EØS-forpliktelsene til Norge, eller annen tilknytning.
– Jeg ser at det er behov for å presisere hva annen tilknytning til Norge skal innebære. Det er jeg innstilt på å ta opp når vi skal behandle disse spørsmålene i stortinget, sier Dørum.
Gjeldende regelverk i Lånekassen
Lånekassen skal medvirke til:
• å fjerne ulikhet og fremme likestilling.
• å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft.
Støtte til gradsutdanning i land utenfor Norden gis til norske statsborgere og til EØS-eller EFTA-borgere.
EØS/EFTA-borgeren må være arbeidstaker i Norge, og utdanningen må ha sammenheng med arbeidet.
EØS/EFTA – arbeidstakernes familiemedlemmer kan også få støtte til utdanning i utlandet.
Statsborgere fra land utenfor EØS/EFTA-området har ikke rett til støtte til gradsutdanning i utlandet.
Statsborgere fra land utenfor EØS/EFTA med studierett i Norge kan få støtte inntil ett år til utenlandsopphold i eller utenfor Norden, dersom utdanningen er en del av utdanning som vedkommende har begynt på i Norge.
