- Flink til å bruke fastlegen - 09.02.2009
- Innvandrere oftere til legevakten - 27.01.2009
- Rørt over støtten - 10.12.2008
Onal, som i disse dager besøker Norge for å fortelle om sin nye bok ”Æresdrap: Menn som drep kvinner”, har ikke tatt tallene ut av luften. Uttalelsene er basert på offisielle tall fra myndighetene.
– De reelle tallene er mye høyere, sier Onal, som har vunnet diverse journalistpriser for sin dekning av politikk og samfunn i Midt-Østen. Men suksessen har hatt sine klare ulemper. Hun var en lang periode uønsket av tyrkiske myndigheter på grunn av sin kontroversielle, kompromissløse journalistikk. En periode bodde hun i London. I 2005 opphevet de tyrkiske myndighetene yrkesforbudet og etter en stund reiste Onal tilbake til Tyrkia og fikk jobb i en landsdekkende avis. Men det gikk ikke lang tid før hennes uredde stil igjen ga henne problemer. Hun fikk sparken av sin nye arbeidsgiver fordi hun skrev om kurdernes frigjøringskamp, som er en ytterst sensitiv sak i Tyrkia.
– Hva fikk deg til å gå inn i temaet æresdrap?
– Jeg følte det var et ensidig fokus på kvinnene som snakket seg i mellom om hva som hadde hendt. Men vi fikk aldri vite noe om mennene bak drapene, sier hun. Ingen hadde noensinne snakket med disse mennene. For å kunne fortelle historien hun ønsket å fortelle brukte hun ett år med å reise rundt i landets fengsler for å møte mennene. I det tyrkiske samfunnet er synet på slike drap svært splittet. – Folk klarer ofte ikke å skille mellom synd og forbrytelse, derfor ble det vanskelig for enkelte av disse mennene å bli enige med seg selv om det har gjort har renset dem selv og familien eller om de har begått en forbrytelse, sier hun. Onal håper å fremkalle reaksjoner som vil føre til endring. – En dag opplevde jeg at en dame som ble steinet til døde midt på dagen i Istanbul, og dette fikk meg til å undre over hva denne kvinnen hadde gjort for å fortjene dette, sier hun.
Ville vise anger og sorg
– På første møte sa alle menn at de ikke angret, de var stolte over å ha reddet familiens ære, men allerede etter vårt andre og tredje møte alt hadde endret seg, forteller hun. Etterhvert åpnet mennene seg, og samtlige angret. De knakk sammen. – Jeg ønsket så inderlig å vise den angeren de følte og sorgen de viste når de tenkte tilbake på det de hadde gjort, sier Onal.
Samtidig påpeker hun at alle mennene hun har snakket med sier de om nødvendig hadde gjort det samme om igjen. Onal forklarer denne selvmotsigelsen slik: – De føler et så stort press fra samfunnet og familien om å redde familiens æres at de mener de ikke har noe valg, sier hun. Det eneste som kan få ende på dette er tiltak som opphever dette kollektive presset. En tredjedel av den tyrkiske befolkningen lever med tradisjonelle forestillinger om tro og ære, anslår hun. – Religiøse ledere må på banen og ta et klart standpunkt mot æresdrap, mener hun. Imamer og andre ledere må sammen andre sentrale aktører nasjonalt og internasjonalt bli enige om hvilke lover og regler som skal gjelde. – Koranen en tvetydig bok som ikke er lett å tolke, derfor må disse lederne komme med felles erklæringer om hvordan æresdrap skal forstås, fortsetter hun.
Global forståelse
Onal mener en global aksjon mot æresdrap må til. Hun etterlyer det samme engasjement som en samlet verden nå viser under finanskrisen. – Dette er ikke bare et norsk eller tyrkisk eller iransk problem, påpeker hun. Onal er meget takknemlig for oppmerksomheten boka har fått. For noen år siden snakket ingen om dette. Mens en hel verden tar fatt på boken, jobber Onal allerede med sin neste bok som ser på hvordan funksjonshemmede behandles i muslimske samfunn.
Om Onal
Navn: Ayse Onal
Alder: 53
2 barn
Var journalist til 2007 da hun fikk sparken for å ha skrevet om kurdernes kamp.
Forfatter på fulltid siden 2007.
Jobber nå med en bok om funksjonshemmede i muslimske land.
