Undersøkelsen, som ble gjennomført i sommer, og før omslaget i verdensøkonomien fant sted, tar for seg befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring. SSB skriver på sin nettside at flere enn tidligere mener at innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet, færre tror at de urettmessig belaster de sosiale velferdsordningene, og færre stiller seg negative til at en sønn eller datter skulle ønske å gifte seg med en innvandrer.

 

 

Mer tolerante

 

Andelen som mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, har sunket med 13 prosentpoeng fra 45 til 32 prosent.

 

Forskeren Svein Blom, som utførte undersøkelsen, forteller til forskning.no at han tror utenlandsk arbeidskraft har mye av æren for at flere har blitt mer tolerante ovenfor innvandrere.

 

– Innslaget av utenlandsk arbeidskraft har vært bredt verdsatt og kan ha bidratt til at begrepet innvandrer har gitt andre assosiasjoner enn tidligere, sier han.

 

 

Beriker Norge

 

Undersøkelsen viser også at sju av ti er helt eller nokså enige i at ”innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge”, en økning på fire prosentpoeng fra i fjor. Andelen som har motforestillinger mot å få en innvandrer som nabo, går også noe ned og utgjør nå bare 6 prosent.

 

En ny bakgrunnsvariabel, økonomisk hovedaktivitet, blir presentert. Den viser at pensjonister og trygdemottakere er mer skeptiske til innvandrere og innvandring enn yrkesaktive og studenter eller skoleelever. En stor del av denne sammenhengen bunner imidlertid i aldersforskjeller.

 

 

Færre motforestillinger

 

Det har vært en nedgang fra 40 til 24 prosent i andelen som sier de ville mislike å få en svigersønn eller -datter med innvandrerbakgrunn.

 

– Det kan ha sammenheng med at slike allianser gradvis er blitt noe mindre uvanlig, forklarer SSB-forsker Svein Blom til forskning.no.