Vårens meningsmålinger forteller oss ingenting om hvordan det kommer til å gå i valget, men målingene gir grunnlag for å spå at Fremskrittspartiets stortingsgruppe kommer til å vokse. Dersom man ser på målingene over hele den siste fireårsperioden, er det også grunn til å fastslå at sannsynligheten for et regjeringsskifte er stor. Det rød-grønne flertallet er bare blitt sikret på et par av de mange hundre gallupene som har vært gjennomført siden valget i 2005.
ed dette som utgangspunkt er det grunnlag for å tro at det blir et politisk skifte i landet i høst og at flere partier enn de rød-grønne kommer til å påvirke politikken frem til neste valg i 2013. Men det er ikke sikkert at Fremskrittspartiet får mer politisk makt, selv om det blir valgvinner.
På vippen
Det er viktigere for FrP å få innvandringspolitiske seire enn det er for de andre partiene å unngå tap.
Tvert i mot: Sentrumspartiene har hatt en så tydelig brodd mot Siv Jensens parti at de nesten kan sees som garantister for at FrP ikke får regjeringsmakt. Kommer Venstre eller KrF på vippen i det nye Stortinget, blir det enten en sentrum-høyre-regjering eller en ren Ap-regjering. Sannsynligheten for at Venstre og KrF blir vippepartier er stor. De har vært det på praktisk talt alle meningsmålinger de siste fire årene.
De som har vært bekymret for å få en FrP-mann som innvandrings- og integreringsstatsråd kan derfor ta det ganske rolig. For at det skal skje, må Høyre og FrP få rent flertall i det nye Stortinget, og det har ikke skjedd på mer enn et par meningsmålinger i fjor sommer.
Frp vil påvirke
Likevel kommer FrP til å få innflytelse – slik partiet har i dag på innvandringspolitikken. Det skyldes at dette politikkområdet er viktigere for Siv Jensen enn for de andre partilederne. Det er en nøkkel når man skal vurdere de ulike partienes gjennomslag på forskjellige saksfelt: Det partiet som prioriterer et saksfelt høyere enn alle andre partier, har lett for få gjennomslag. Eller for å si det på en annen måte: Det er viktigere for FrP å få noen innvandringspolitiske seire enn det er for de andre partiene å unngå noen innvandringspolitiske tap. Dermed får FrP gjennomslag.
Dette kan bli veldig tydelig, dersom det usannsynlige skulle skje at Høyre og FrP får flertall alene. Da kan man tenke seg at Høyre får bestemme bruken av oljepenger, fordi det er aller viktigst for dem, mens FrP får bestemme innvandringspolitikken fordi det er viktigst for dem.
Tilsvarende kan man tenke seg at både en Stoltenberg-regjering og en Høyre/sentrum regjering vil trenge støtte fra Fremskrittspartiet i Stortinget, og at de under visse omstendigheter kan godta en viss skjerpelse av innvandrings- eller integreringspolitikken, dersom FrP stiller opp det som et krav for eksempelvis å støtte et budsjettforslag.
Få liberale igjen
Strengt tatt er det nok bare SV, og kanskje Venstre, som er så opptatt av å fremstå som ”myke” i disse spørsmålene at de vil blokkere et kompromiss med FrP som innebærer en skjerping av den delen av politikken som er rettet inn mot våre nye og kommende landsmenn. Er det en ting som er sikkert, dersom de rød-grønne taper valget, så er det at SV havner i opposisjon uten reell innflytelse på politikken.
Erfaringen fra denne fireårsperioden er at Arbeiderpartiet nesten uansett vil passe på at de ikke står for langt fra FrP på dette politikkområdet. Stoltenberg trenger kanskje ikke å presses til et kompromiss, han kan komme til å ønske seg at Fremskrittspartiet tilsynelatende presser ham til å bli tøffere i innvandrings- og integreringspolitikken. Da kan Stoltenberg si at andre presser ham til å være tøffere enn det mange av Aps tillitsvalgte ønsker at han skal være. Han slipper å si det som er realiteten: At valgstrategene i Ap mener det er nødvendig å føre en tøff innvandringspolitikk for å sikre velgergrunnlaget.
Så da blir alt ved det gamle: Fremskrittspartiet påvirker indirekte, fordi det er dette partiet som danner referansepunktet for Aps innvandringspolitikk. Og det er Ap som er og blir størst og mektigst.
