- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Utrops medarbeidere ble invitert til selveste storevenementet for friidretts-Norge, som arrangeres hver første helg i juli. Men først skulle vi mingle oss sammen med verdenseliten under det sedvanlige jordbærpartyet. En tradisjon som startet på 60-tallet, da daværende leder for Bislett-lekene, Arne Haukvik, bestemte seg for å invitere utøvere fra fjernt og nært hjem til seg selv for å by på erkenorske jordbær og vise utøverne Oslos mest gjestfrie side.
Jaysuma Ndure (til venstre) og Golden League-rival Asafa Powell fra Jamaica var bygd opp til å bli storduellen på mennenes sprintdistanser. Kariberen tok foreløpig første stikk under svært ustabile værforhold på Bislett Stadion. Foto: Claudio Castello.
Flaggbærer og barriérebryter
Jaysuma Saidy Ndure er et av norsk idretts mest talentfulle utøvere som har flerkulturell bakgrunn. Oppvokst i Gambia, men med norsk far, kom han til landet som 18-åring. 100-og 200-meters sprinteren sier til Utrop at det å bære Norges flagg under åpningsseremonien i Athen var et stolt øyeblikk i karrieren.
– Jeg er jo tross alt både gambier og nordmann, sa han til utrop.no.
Høsten 2007 slo Ndure Geir Moens elleve år gamle rekord i 200-meter og ble første nordmann overhodet til løpe under 20-sekunderstiden. Ndure sa han var for ung til å huske Moen, men har stor respekt for den tidligere rekordholderen, som herjet stort i hjemlig og internasjonal sammenheng på 90-tallet.
– Han må jo ha vært god for at tiden skulle holdt seg så lenge, uttalte Ndure.
Bryr seg ikke om opphav
Friidretts-Norge har lenge hatt som policy å inkludere folk med opprinnelse fra afrikanske land og andre nasjoner. Blant annet har hekkeløperen Christina Vukicevic foreldre som kom til Norge fra det tidligere Jugoslavia.
Hvorfor lykkes friidretten i å integrere folk som har såpass forskjellige bakgrunn?
– Jeg tror det har å gjøre med at friidrett, og i det hele tatt idrett, satser fargeløst. Man velger heller å konsentrere seg på hva man som enkeltperson kan bidra med og hvor godt man kan prestere enn å tenke for mye på hudfarge, religion, opprinnelsesland og lignende.