- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Huset hvor Norges grunnlov, og grunnlaget for nådagens liberale rettstat ble lagt, skal i år 2014 kunne brukes av alle, både folk med og uten funksjonshemningen. Inkluderingsplanen ble lansert med brask og bram, blant annet med storfin besøk av barne- og likestillingsministeren Anniken Huitfeldt. Huitfeldt mener utfordringen ligger i å kombinere den historiske opplevelsen, og samtidig gjøre både Eidsvold og andre landemerker mer tilgjengelige og inkluderende slik den nye antidiskrimineringsloven krever.
– For alle institusjoner er det viktig å tenke bevaring, men samtidig også vise at det var nettopp vår generasjon som viste vei og markerte et tidsskifte i det norske samfunnet. Som turde å gjøre noe for å bevare folk grunnleggende rettigheter uansett funksjonshemming, seksuell legning, kjønn eller opprinnelse, uttale Huitfeldt.
Forfjamset grunnlovsforfatter
Eidsvold ble opprinnelig bygget i 1800 som Carsten Ankers “trendy” hjem. Nå er grunnlovsbygningen også et museum, hvor man blant annet kan møte Riksløven, prins Christian Fredrik og en tjenestepike.
Utrop fikk snakket med en annen av skuespillerne. Bergenseren Amund Øverjordet spiller offiser, senere admiral, Thomas Konow. Konow var med sine 17 år den yngste av samtlige embetsmenn som deltok i grunnlovsforsamlingen, og var med på å blant annet lage den omstridte “jødeparagrafen”, en paragraf som forbød jøder å komme til Norge frem til 1848. Også katolikker var utestengt fra å “komme inn i riket”, som det het dengang.
Nå ser det ut som om folk av alle mulige farger faktisk har adgang til riket?
– Ja, det hørtes jo ganske underlig ut. Jeg som i løpet av mine 17 leveår aldri har møtt en ikke-kristen person. Nei, jeg tror jeg må undersøke dette nærmere, sa han med et smil.
