- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Fenomenet er på ingen måte nytt i europeisk sammenheng, skriver
historiker Jan Frode Hatlen i siste nummer av Tidsskrift for
kjønnsforskning.
Romerske familiedrap har vanligvis ikke blitt omtalt som
æresdrap. Hatlen peker imidlertid på at de ligner dagens æresdrap på to
viktige områder: for det første at drapet er en reaksjon på at det som
regnes som ærbart i kulturen har blitt krenket, for det andre at man
oppfatter at det er kollektivet, det vil si familien, som har blitt
krenket og som gjenreiser sin ære gjennom drapet.
Flest menn ble drept
Mens dagens æresdrap oftest ser ut til å ramme ulydige døtre, er det flest mannlige ofre i sakene Hatlen har undersøkt.
– Som i L. Brutus-saken dreier det seg om menn som har brakt
skam over familien sin gjennom politiske svik eller militære feilvalg.
Som oftest er det far, pater familias, som dreper.
Han mener man lett kan overse at familiedrap på menn også kan
være æresdrap, fordi begrepet i så sterk grad har blitt assosiert med
seksualitet.
– Men mennenes forbrytelser er også krenkelser mot det som ble
betraktet som ærefulle dyder for romerske menn: tapperhet og lojalitet
i militære stridigheter og troskap mot staten og korrekt fremtreden i
politikken, sier Hatlen til Kilden.
En desertør, for eksempel, brakte sterk skam ikke bare over
sin familie, men over hele slekta. Romersk samfunn og politikk var
organisert i noen få, enorme slekter som lå i konstant maktkamp. En
politisk eller militær karriere var ingen individuell sak. Det var
altså mange som ble rammet – og mange som skulle hevnes – dersom en
mann på en eller annen måte sviktet kollektivet.
