- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
I lov om helligdager og helligdagsfred av 6. oktober 1994 fremgår det av § 2 hva som er Norges offisielle helligdager.
For
de som tilhører en et trossamfunn utenfor Den norske kirke eller
bekjenner seg til ikke kristne religioner har man rett på to fridager i
forbindelse med religiøse høytider i sin religion.
Dette
følger av lov om trudomssamfunn og ymist anna av 13. 06. 1969. (Se
vedlagt lovtekst under.) Det må avtales med arbeidsgiver minst 14 dager
før man ønsker å bruke disse dagene. Arbeidsgiver kan ikke kreve
”bevis” for at man bekjenner seg til en religion for å gi fri.
Når
det gjelder lønn, må man jobbe inn igjen disse to dagene. Tidspunkt for
dette avtales med arbeidsgiver. Denne opparbeidingen kan ikke anses som
overtid, selv om man arbeider inn fridagene i et tidsrom man vanligvis
vil ha krav på overtidsbetaling.
Her er loven:
Kap. II a. Rett til fri ved religiøse høgtider.
0 Tilføyd med lov 13 juni 1980 nr. 39.
§27a.
Den som ikkje høyrer til Den norske kyrkja1 har rett til fri frå
arbeid, skulegang,2 tenesteplikt og liknande i opp til to dagar kvart
år i samband med religiøse høgtider etter vedkomande sin religion.
Arbeidsgjevar
har rett til å krevja at desse fridagane vert arbeidd inn att av
arbeidstakar. Etter førehandstingingar med arbeidstakaren fastset
arbeidsgjevaren når innarbeidinga skal skje.
Arbeidstakar som ynskjer å nytte denne retten til fridagar, skal gje arbeidsgjevaren varsel seinast 14 dagar på førehand.
Dersom
vedkomande religion høgtidar meir enn to religiøse høgtidsdagar kvart
år, og desse fell utanom dei fridagane3 som elles gjeld her i riket,
kan vedkomande sjølv velje dei to fridagane han har rett til, som
religiøse høgtidsdagar.
Innarbeiding av fri som er gitt i
medhald av paragrafen her, vert ikkje rekna som overtid jamvel om
arbeidstida overstig dei timetal som er fastsett i lov 4. februar 1977
nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. §46 og §47.
