Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Det sa ambassadøren under årets nasjonaldagsfest som ble avholdt på Eventhallen på Helsfyr.
Samtidig mente han norsk-chilenere nå må samarbeide mer enn før.
For femte år på rad har paraplyorganisasjonen Norsk-Chilensk Forening organisert nasjonaldagsfeiringen som skal markere Chiles uavhengighet 18. september.
Juan Anibal Barria, den splitter nye ambassadøren, hilste til alle nasjoner som var tilstede under talen. I festen var det nemlig ikke bare chilenere, men også folk fra andre latinamerikanske land som Spania, Portugal og ikke minst Norge. Han roste alle som hadde vært rause og gjestfrie nok til å la seg integrere i “den store chilenske familien”.
– Jeg er stolt av å se at chilenerne i Norge, med sitt særpregede væremåte har bidratt til det norske samfunnet på så mange områder.
Ønsker mer samarbeid
Ambassadøren la sterk vekt på at det chilenske miljøet i Norge nå må gå foran med et eksempel og samarbeide mer enn noensinne før.
– Slik vårt land har gjennom de siste årene modnet og blitt et bedre og mer tolerant samfunn, så må vi også som chilenere her i Norge vokse og jobbe sammen på tvers av skillelinjer og meningsforskjeller.
Barria viste til neste års 200-års jubileum for landets uavhengighet.
– Jeg vil se lederskap, engasjement og samarbeid. Jeg vil se kulturgrupper og enkeltpersoner som går sammen om et prosjekt istedenfor å konkurrere.
Sunn skeptiker
Redaktør i Radio Latinamerika, Hans Dahle, har forståelse for ambassadørens intensjoner. Han mener imdlertid at oppgaven med å samle alle chilenere og norsk-chilenere kan bli vanskelig. Folk har hatt altfor forskjellige meninger med hvordan ting skal organiseres, og så er det jo grupperinger innad i miljøene som tenker ulikt politisk.
– Først og fremst må han gjenvinne tilliten til de som kom som politiske flyktninger etter kuppet i 1973, og som fortsatt har noen begrensede rettigheter i Chile. Si meg, hvordan kan folk føle tilhørighet til et land hvor de fortsatt ikke får lov til å stemme?
Skal ambassadøren bli en samlende figur som kan få de sterke grupper og personligheter i miljøet til å ta et tak og hjelpe hverandre, må han være fast og bestemt, men ikke for mye.
– Jeg ser på dette som en stor utfordring og vanskelig oppgave for ham. Ambassadøren kan kontakte ulike folk, han kan oppfordre den og den organisasjonen til å jobbe tettere. Han kan til og med utøve et visst press, men ikke for mye til at det er uforenlig med retningslinjene for en mann i hans stilling. Han må balansere mellom å være diplomat, folkelig og inspirator. Jeg håper han lykkes, konkluderer Dahle.
To identiteter viktig
Utrop snakket også med prosjektansvarlig i Norsk-Chilensk forening, Pablo Letelier. Ifølge han er det veldig viktig at chilenere i Norge kan møte hverandre og danne formelle og uformelle nettverk.
– I Norge bor det tilsammen over 7 000 personer med chilensk bakgrunn. Jeg tror alle etterhvert utvikler en sterk tilknytning til landet hvor de selv eller hvor foreldrene var født i, og landet hvor de nå bor. Her på festen kan du se folk som kommer hele veien fra steder som Skien og Stavanger. I slike anledninger er det viktig å samles og vise vår chilenskhet.
Hva legger du i begrepet? Og hvorfor skal chilenere nå stå mer samlet enn før, slik ambassadøren påpekte under talen?
– Fordi det er nettopp det 18. september skal handle om. Vise våre skikker, snakke vårt språk og bære vårt særpreg som nasjon, både blant våre egne og blant nordmenn. Vise at vi chilenere også kan.
