Foto: Kjetil Hegna
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I innlegget viser han til at forholdet mellom barnevernet og etniske minoriteter er ofte preget av mistillit, mistro og konflikter.
– En del forskning tyder på at denne frykten er mye dypere enn i befolkningen ellers. Konsekvensen av det er at mange barn og familier ikke får den hjelp de har krav på.
Går ikke langt nok
Ali sier seg positiv til at barnevernsloven skal endres i nær fremtid, og at man vil øke vektlegging av hensynet til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.
Samtidig mener han og Norsk Innvandrerforum at utkastet ikke går langt nok når det gjelder etniske minoriteter. Særlig gjelder dette kultursensitivitet og kulturkompetanse fra barnevernets side, og tiltak for å sikre etniske minoritetsbarns rett til å opprettholde kontinuitet i kultur, språk, religion og etnisitet etter plassering utenfor hjemmet.
– Hva som er «barnets beste» er veldig komplisert, og forskning har vist at barns kulturelle, språklige, etniske og religiøse bakgrunn i liten grad vektlegges ved omsorgsovertagelser.
Identitetstrøbbel
Videre viser han til at mange barn får identitetsproblemer når plasseringen i fosterhjemmet eller institusjonen opphører.
– Barna erfarer vanskeligheter med å gjenoppta kontakten og inngå i et fellesskap med familie og slekt, fordi tilknytningen er brutt, og de kan ha mistet språk, kulturell sosialisering, etnisk tilhørighet og religion…Skal loven skal ivareta barn og familier med etnisk minoritetsbakgrunn og barnevernstjenesten skal greie å bygge opp tillit i minoritetsmiljøer, må drastiske endringer til.
