- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Skoghøy jobbet som høyesterettsdommer fra 1998 til 2017. Han mener det i Høyesterett har vært en samefiendtlig holdning blant visse dommere så langt som rundt 2009.
– De så ikke på samene som likeverdige, sier han til NRK.
Han vil ikke gå konkret inn på situasjonene for å ikke identifisere dommerne. Han forteller at han og andre dommere opplevde denne holdningen som ubehagelig.
– Det kan ha hatt betydning under vitneforklaringer eller partsforklaringer at samene ikke har blitt tillagt samme vekt som forklaringen av andre nordmenn.
Kan ha påvirket saksutfall
Eks-høyesterettsdommeren utelukker ikke at det kan ha påvirket utfallet i enkelte høyesterettsdommer.
At noen dommere hadde en negativ holdning til samer, deres troverdighet og det samer fortalte, tror han kan ha hatt betydning for utfallet i prinsipielle saker.
– Historisk sett kan det ha hatt betydning i saker at Høyesterett har hatt en negativ holdning til samene som personer og som folkegruppe. Så det kan man ikke utelukke, og det anser jeg som sannsynlig, sier han til NRK.
FAKTA
Høyesterett
Som landets øverste domstol skal Høyesterett sørge for rettsavklaring på områder hvor det juridiske regelverket er uklart. Høyesterett har også et ansvar for rettsutviklingen, innenfor lovgivningens rammer, der nye samfunnsproblemer krever det. For at en sak skal slippe inn til behandling må den reise prinsipielle spørsmål ut over det konkrete saksforhold, eller av andre grunner være særlig viktig å behandle.
I Høyesterett er rettsforhandlingene nesten alltid muntlige og går for åpne dører. Men det er ingen umiddelbar bevisføring i form av parts- eller vitneforklaringer slik som i tingrett og i lagmannsrett.
(Kilde: Norges domstoler)
