Foto: Faksimile
Lyngstøl skriver i en kronikk i Dagsavisen at det vil lønne seg for alle at
minoritetsspråklige får formell opplæring i eget språk i skolen.
– Det er å anbefale utstrakt bruk av opplæring på morsmål. Selvsagt vil slike opplæringstiltak ikke være tilstrekkelig eller nødvendig for alle minoritetsspråklige barn, men tilbudet bør være der, skriver hun.
Det kan tenkes at politikere i sin iver etter å få minoritetsbefolkningen til å se fordeler av å lære norsk og ta fullverdig del i samfunnslivet, har ignorert sider ved migrasjon som handler om indirekte krav om assimilering, om gradvis å oppgi eget språk og kultur, skriver hun videre.
Også innvandrere bør ta ansvar
I avisen Nordlys skriver Kanapathipillai Sivarajah at handlingsplanen er for assimilerende.
Assimilering betyr «å gjøre lik», og innebærer at innvandrere skal gi
avkall på egen kultur, skriver han.
– Det er veldig positivt man har tatt opp morsmålsundervisning i den
politiske plattformen for flertallsregjeringen utgått av
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Innvandrere bør ikke vente på at myndighetene skal gjøre alt. De bør ta
initiativ til tiltak for å bevare eget språk og egen kultur, og
samtidig integreres fullt i det norske samfunnet, skriver han videre.
Sammenlikner med samer
Også i Klassekampen er det debattinnlegg som handler om debatten som redaktør i Utrop reise for noen uker tilbake.
– En arrogant og nedtalende holdning overfor samiske kultur og språk har
ødelagt en hel generasjons forhold til sine etniske identitet. Og ja,
de nye minoritetene opplever den samme holdningen fra myndighetene
dagen i dag, skriver Reza Rezaee som kaller seg partipolitisk uavhengig sosialist.
– Tvangsassimileringshistorien må ikke gjentas, og erfaringer fra
kvinnekampen og samekampen bør benyttes av minoritetsaktivister. Både
samene og kvinner med sine kloke, strategiske, kunnskapsbaserte og
ikke-voldelige kamper kan være til inspirasjon for å kunne skape et
solidarisk, inkluderende og mangfoldig Norge, skriver han.
