Foto: Fremskrittspartiet
– Vi må ikke spore helt av i disse diskusjonene, selv om vi opplever hendelser vi gjerne skulle vært foruten, sier Siv Jensen til NTB.
I kjølvannet av helgens moskéangrep i Bærum har det blusset opp en ny debatt om hvordan muslimer omtales. Under mandagens partilederdebatt sa Ap-leder Jonas Gahr Støre at vi alle sammen må «gå i oss selv».
– Vi må se oss i speilet, og vi må ta en kraftig dugnad i hva vi sier. Vi i politikken må tenke på at når vi snakker, så skal vi som politikere bygge broer, ikke grave grøfter, sa han.
Ville brukt ordet igjen
Frp-leder Siv Jensen har tidligere fått kritikk for måten hun har omtalt muslimer på, blant annet da hun brukte ordet snikislamisering for første gang i en tale til Frps landsstyre i 2009.
Selv føler ikke Jensen at hun har gått for langt.
– Du har brukt ord som snikislamisering. Er det et ord du ville brukt igjen?
– Ja. Og det har ingenting med å generalisere i forhold til muslimer. Dette var en veldig klar og tydelig diskusjon den gang knyttet til radikal islam. Det representerer fortsatt en utfordring.
Ikke bare her, men i store deler av verden, sier Frp-lederen.
– Reflekterer hver eneste dag
Hun mener at forebygging av muslimhets og høyreekstremisme i stor grad handler om ytringsfrihet og dialog, og at vi må tørre å snakke om «det aller, aller meste».
– Disse tingene blir ikke borte ved at vi ikke snakker om det, sier hun.
Samtidig er Jensen tydelig på at man må slå ned på overtramp.
– Det har vi alle et ansvar for. Særlig gjennom våre egne profiler på sosiale medier.
– Støre ber politikere gå i seg selv. Har du reflektert noe over hvordan du ytrer deg i etterkant av det som skjedde i helgen?
– Jeg reflekterer over det hver eneste dag. Jeg veier alltid mine ord når jeg holder foredrag og deltar i debatter. Men dette er ikke en ny påstand fra Jonas Gahr Støre. Dette brukte han hele
valgkampen på i 2017 på også. På å snakke om ord i stedet for politikk.
Vil beholde HRS-støtten
De siste dagene har flere krevd at regjeringen må kutte støtten til den omstridte organisasjonen Human Rights Service (HRS), som blant annet fremmer innvandring- og islamkritikk.
– Skjønner du dem som mener støtten er problematisk?
– Nei. Igjen handler det om ytringsfrihet. Vi bevilger penger til mange organisasjoner som har ulike ståsted. Det er en del av ytringsfriheten og demokratiet vårt, svarer hun.
– Skjønner dem som synes budskapet som HRS sprer er problematisk?
– Det er nå engang sånn at noen er enig med dem, og andre er enig med andre organisasjoner. Så enten må vi ha støtte til flere organisasjoner, eller så må vi kutte støtten til alle organisasjoner. Det er en del av det å leve i et demokrati. Vi må av og til tåle ytringer vi ikke liker – og de kommer fra alle kanter, sier Jensen til NTB.
(©NTB)
