Foto: Flickr
- 502 år med slavetransport over Atlanterhavet - 09.06.2020
Oversatt fra engelsk og bearbeidet av Sigurd Lydersen
500 årsjubileet i 2018 ble nærmest totalt oversett i den moderne verden, mens ny forskning nå avdekker detaljer rundt denne grusomme transportvirksomheten.
– Historikerne har sviktet
Det var altså for fem århundrer siden, den 18. august 1518, at kongen av Spania, Karl den første, utstedte et dekret som åpnet for direkte transport av slaver fra Afrika til Amerika. Før dette ble slaver transportert til Spania eller Portugal som en del av den arabiske slavehandelen, før de ble videresendt til Karibien av europeerne.
Karls beslutning om å åpne en direkte og økonomisk mer effektiv slavetrafikk direkte mellom Afrika og Amerika endret fundamentalt karakteren og størrelsesordenen på denne grusomme menneskehandelvirksomheten. I løpet av de kommende 350 årene skulle 10,7 millioner afrikanere bli sendt direkte over havet. Av disse døde omtrent 10 %, 1,8 millioner, underveis.
Det er snakk om et femhundreårsjubileum for en tragisk hendelse som medførte uant lidelse og den dag i dag har etterlatt seg en arv av fattigdom, rasisme, ulikhet og rikdom for eliten på fire kontinenter. Den endret verden og fortsetter i dag å gjøre det geopolitisk, sosialt, økonomisk og kulturelt. Derfor er det slående at dette jubileet er blitt forbigått i stillhet.
– Historikerne har generelt sviktet når det gjelder å anerkjenne betydningen av august 1518 i den transatlantiske slavehandelens historie, sier den ledende britiske slaverihistorikeren professor David Richardson. Det er i dag et fåtall forskere verden over som jobber med den transatlantiske slavehandelens historie, og mye ny kunnskap om den har kommet fram bare de tre siste årene.
Fra arabisk til europeisk slavehandel
Forskningen har avdekket at den nye trafikken med kongelig tillatelse tok til allerede fra 1519. De amerikanske forskerne har gjennom søk i spanske arkiver kommet fram til at de første transportene skjedde fra den portugisiske handelsstasjonen Arquim, en bitteliten øy utenfor kysten av nåværende Mauritania. Transporten gikk til Puerto Rico i Karibien. Disse første transportene brakte noen titalls slaver, og stod i forlengelsen av den etablerte arabiske slavhandelen.
Den direkte europeiske slavehandel mellom kontinentene startet fra øya Sao Tome sørøst for Arquim på den sentralafrikanske nordvestkysten og økte volumet på antall slaver betraktelig. Den første transporten fra Sao Tome i 1522 talte 139 slaver, i 1527, 30 og 31 fulgte transporter på henholdsvis 257, 248 og 231 slaver. Forskerne regner med at det er snakk om flere direkte tidlige transporter både fra Arquim og Sao Tome som det gjenstår å oppdage.
Det siste slaveskipet
Selv om det fra midten av 1800-tallet for lengst var ulovlig å importere slaver til USA, utfordret noen smuglere loven, særlig i sør.
Den siste slavetransporten skjedde med skipet Clotilda. Bakgrunnen skal ha vært at plantasjeieren Timothy Mehear inngikk et veddemål om at han skulle kunne klare å bringe inn nye slaver fra Afrika. Han kjøpte en tomastet skonnert og betalte kapteinen William Foster for å seile til Vest Afrika og samle 110 slaver fra området som nå er kjent som Benin. Foster brakte dem over Atlanteren og klarte i 1869 å smuggle lasten forbi myndighetene i ly av nattemørket.
Kapteinen seilte Clotilda opp Spanskeeleven og fikk overført slavene til en elvebåt, før han brente skipet og senket det.
Den siste gjenlevende
Som det siste slaveskipet brakte Clotilda også den siste overlevende fra den tverratlantiske slavetransporten. Den britiske forskeren Hannah Durkin har brakt på det rene at kvinnen ved navn Redoshi ble kidnappet som 12-åring i hjemlandet Benin, og smuglet illegalt til Amerika med slaveskipet Clotilda. Redoshi ble tunget til å gifte seg ombord, og hun og ektemannen kjent som William, ble så kjøpt av Washington Smith, til plantasjen hans i Alabama. Smith er for øvrig kjent for å ha etablert en bank. Her ble Redoshi omdøpt til Sally Smith, og jobbet på plantasjen i fem år.
Etter frigjøringen i 1865 fortsatte hun å leve på Smiths plantasje og kom i kontakt med tidlige amerikanske borgerrettighetsaktivister som Amelia Boynton Robinson. Boynton Robinson og andre aktivister dokumenterte livet til Redoshi, og Durkin har funnet fram til og brukt dette materialet.
Redoshi døde i 1937, to år etter Oluale Kossola eller Cudjo Lewis, som tidligere var regnet som den sist overlevende etter slavetransporten over verdenshavet.
Tidslinje
1501-1505: Spanske og portugisiske nybyggere bringer med seg slaver fra Afrika til Amerika
1619-1807: Det amerikanske slaveskipet Desiree blir sjøsatt I Massachusetts, for å bringe slaver til den amerikanske kolonien.
1688: Den første resolusjonen mot slaveri I det som skulle bli USA.
1738 -1818: Frihet I Florida: Det spanske Florida garanterer frihet for rømte slaver.
1804: Revolusjonen på Haiti: Republikken Haiti blir etablert som den eneste I verden med bakgrunn I et slaveopprør.
1819: Frihet I Canada: Statsadvokaten i Canada erklærte at alle med slavebakgrunn ville få sin frihet ved å bosette seg der.
- desember 1865: Slaveri forbudt:
Nytt tillegg XIII i den amerikanske konstitusjonen:
Seksjon 1: Hverken slaveri eller ufrivillig tjeneste, med unntak for straff for kriminelle handlinger gjennom lov og dom, skal eksistere i de forente stater, eller noes ted some r underlagt amerikansk jurisdiksjon.
Seksjon 2: Kongressen har myndighet til å håndheve denne bestemmelsen med nødvendig lovgivning.
