- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
– Norge er en aktiv forkjemper for menneskerettighetene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Utgangspunktet for vår innsats er at menneskerettighetene er for alle, uavhengig av kjønn, sosial og etnisk bakgrunn, religion eller seksuell orientering. Både i FNs generalforsamling og i FNs menneskerettighetsråd har vi derfor bidratt til å sette søkelys på forfølgelsen og diskrimineringen som mennesker i denne gruppen utsettes form, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre i et brev til organisasjonen Skeiv Verden.
– Det planlagte møtet med min irakiske kollega under Generalforsamlingen i New York falt bort pga møtekollisjoner, men jeg kan forsikre Skeiv Verden om at vi vil følge situasjonen for homofile i Irak, skriver Støre
Her er veiledningen i sin helhet:
Veiledning for å systematisere og styrke utenriksstasjonenes arbeid med LHBT
Seksuell orientering og menneskerettighetene
Norge er en aktiv forkjemper for menneskerettighetene til seksuelle minoriteter, både i FNs menneskerettighetsråd, FNs Generalforsamling og bilateralt. Norge var med i en kjernegruppe som utarbeidet et innlegg under FNs 63. Generalforsamling i desember 2008 om menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Innlegget fikk støtte av 66 land. Vårt hovedbudskap er at stater må gjennomgå sine lovverk for å avkriminalisere homofil praksis og at stater må treffe tiltak for å bekjempe vold og diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet.
Utgangspunktet for Norges innsats er at menneskerettighetene gjelder alle – uavhengig av kjønn, sosial og etnisk bakgrunn, religion eller seksuell orientering. Realitetene er at LHBTs opplever kriminalisering og diskriminering, både i form av trakassering og voldelige overgrep. . I noen tilfeller er LHBTs ofre for overgrep og diskriminering fra myndigheters side. I andre tilfeller gir ikke myndighetene LHBTs den beskyttelse de har krav på når de utsettes for overgrep og diskriminering fra familie eller samfunnet for øvrig. Mange opplever også mer indirekte diskriminering på arbeids- og boligmarkedet.
LHBT-aktivister som arbeider mot diskriminering og for sine rettigheter regnes på lik linje med andre rettighetsaktivister som menneskerettighetsforsvarere.
Norsk LHBT politikk
Norge skal være et land som sier fra der andre tier, og våge å ta opp likestilling og rettigheter for LHBT. Norge er og skal være en konsekvent forsvarer av menneskerettighetene. Det er behov for et løft for likestilling, inkludert arbeidet mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering. Arbeidet med LHBT er prioritert i regjeringens Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007 – 2009). Norge støtter også de såkalte Yogyakarta-prinsippene som tar for seg en rekke menneskerettigheter og ser hvordan de bør gjennomføres overfor LHBT.
LHBT-betegnelsen
I dagligtale snakker vi gjerne om homofiles rettigheter. I FN bruker man begrepet sexual orientation and gender identity (seksuell orientering og kjønnsidentitet). Vanlige samlebetegnelser er:
LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
LGBT – Lesbian, Gay, Bisexual and Transgender people
Betegnelsen ”transgender” eller ”third gender” brukes på personer som ikke faller inn under definisjonen kvinne/mann.
Langsiktig rettighetsarbeid
LHBT er et sensitivt spørsmål i mange land, og utenriksstasjonenes arbeid med dette må vurderes i forhold til lokal kontekst og hva som gir best resultat for målgruppen. Det bør tas høyde for at dette er et langsiktig rettighetsarbeid. Det kan være nyttig å ta et historisk blikk på Norges eget likestillingsarbeid hvor både kvinner og homofile har utført ulovlige aksjoner for å bli hørt. På 35 år har norske homofile jobbet fra et lovforbud mot homoseksualitet til ny ekteskapslov som likestiller heterofile og homofile par. Det vil trolig oppstå situasjoner hvor LHBT-aktivister vil ta i bruk utradisjonelle virkemidler som stater kan fordømme som ulovlig. Nettopp der seksuelle minoriteters rettigheter er kontroversielle bør Norge påta seg et særskilt ansvar. Vi er et foregangsland i arbeidet for kvinner og barns rettigheter, og vi bør vi ha samme ambisjon i LHBT-spørsmål.
LHBT og UDs arbeid med menneskerettighetsforsvarere
Det vises til veiledning for utenriksstasjonenes arbeid med menneskerettighetsforsvarere som finnes på
http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/defenders.pdf.
Mange av tiltakene for å støtte menneskerettighetsforsvarere kan brukes i arbeidet med LHBT-aktivister/organisasjoner.
Kort veiledning for utenriksstasjonenes arbeid med LHBT:
1. Likestilling og ikke-diskriminering av LHBTs er en prioritert sak for Norge. Utenriksstasjonene bør ha kunnskap om norsk politikk og være klar til å besvare spørsmål om saken ut fra bakgrunnsinformasjon i denne veiledningen.
2. Menneskerettighetsarbeid skal inkludere LHBT. Dette temaet skal også inkluderes i rapporteringen hjem. Av interesse er en generell situasjonsbeskrivelse, enkeltsaker og gruppens juridiske situasjon.
3. Utenriksstasjonene bør skaffe seg oversikt over andre likesinnede ambassader og deres nettverk. Både Sverige, Nederland, UK og Frankrike har prioritert dette temaet. UK og Nederland har utarbeidet veiledninger for sitt arbeid med menneskerettigheter og seksuelle minoriteter. De øvrige landene som støttet innlegget i FNs generalforsamling kan også være aktuelle partnere.
4. Utenriksstasjonene bør undersøke hvordan den lokale situasjonen for LHBT er, både rettslig, politisk og sosialt, samt ha en oversikt over hvilke organisasjoner som representerer LHBT. Økonomiske stønad til disse organisasjonene bør vurderes. Det bør samarbeides med andre land om dette for å unngå dobbeltarbeid og koordinering av finansielle støtte. Seksjon for MR/dem har prosjektsamarbeid med LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) som har et stort internasjonalt nettverk. Utenriksstasjonene kan kontakte LLH direkte: [email protected] eller via seksjon for MR/dem hvis de ønsker mer informasjon om LHBT-organisasjoner eller den politiske situasjonen i sitt land.
5. Utenriksstasjonene bør ta opp LHBTs rettigheter i samtaler med myndigheter og organisasjoner om menneskerettighetsspørsmål.
6. Utenriksstasjoner som støtter hiv/aids aktiviteter bør oppfordre til tilgang til lik behandling for LHBTs.
7. I situasjoner med arrestasjoner eller overgrep mot LHBTs, bør ambassaden kontakte andre likesinnede land og samordne en reaksjon. Virkemidler kan være å følge rettssaker, protestere overfor myndighetene eller å gi støtteerklæring til en arrestant. I situasjoner hvor LHBT-aktivister blir forfulgt eller er i en sårbar situasjon, kan det bidra til økt trygghet dersom utenriksstasjonen viser at de følger saken. Utenriksstasjonen skal tilpasse reaksjonen i forhold til hvilken grad av innflytelse/kontakt Norge eller andre land har i det aktuelle landet. Reaksjonsform bør også avveies i forhold til hvilken grad det gagner målgruppen, og her bør det legges stor vekt på LHBT-organisasjoners vurderinger.
