Foto: Arendal kommune
- Utrops utgave 48 – 2024 er ute nå! - 12.12.2024
- Forside av utgave 48-2024 - 12.12.2024
- Utrops utgave 47 – 2024 er ute nå! - 05.12.2024
– At noen i Arendal føler seg som annenrangs borger, kan jeg ikke sitte stille og vite. Det er på høy tid at fellesskapet tar grep, både i gatebildet, i skolegården og på nettet, sier ordfører i Arendal Robert C. Nordli (Ap) til Agderposten.
Nå lanserer han handlingsplan mot hverdagsrasisme som inkluderer både politi, skole og den enkelte innbygger.
– Jeg har vært ganske naiv. Jeg trodde som mange andre at debattklimaet skulle endre seg etter 22. juli. Men det har gått i helt feil retning, også i Arendal. I dag har vi mer polarisering enn noen gang. Hatet mot andre religioner og hudfarger øker. Det kan jeg ikke akseptere. Jeg vil ikke at mine barn eller andre innbyggere skal kjenne på følelsen av å bli stemplet som annenrangs borgere, sier ordføreren.
«Jævla raseblander»
Er dette personlig for deg?
– Ja, det er det. Jeg og min familie har opplevd utrolig mye hverdagsrasisme. Det handler ikke bare om meg og min familie. Dessverre er det mange andre som har samme opplevelser. Men å gjøre noe med dette er fellesskapets ansvar, sier Nordli
I sommer feiret han og kona Elin Ramani Nordli 20 års bryllupsdag. Sammen har de tre barn og tre fosterbarn, men ikke alle bor hjemme. Når paret går hånd i hånd, opplever de å få blikk. For flotte Elin med den nordnorske dialekten, ble født i India.
– «Jævla raseblander» har jeg blitt kalt. Flere ganger. Både rett opp i fjeset og i kommentarfelt. Én gang kom en kvinne og hvisket lignende ting i øret mitt, forteller han.
Hverdagsrasisme kan også være ganske skjult og kan hende ikke ille ment: Tilsynelatende uskyldige spørsmål som «du ser ikke norsk ut» er med på å gi en følelse av å ikke være inkludert i det store «vi» – det norske fellesskapet, minner han om.
Nordli stiller opp som ordførerkandidat for Ap for ny periode.
Disse tiltakene foreslår Arendal Arbeiderparti
- Styrke politiets arbeid mot hatretorikk på digitale plattformer, lokalt og nasjonalt.
- Styrke det forebyggende arbeidet – blant annet gjennom Fritidskortet, flere fritidsklubber og samarbeid med lag og foreninger.
- Sikre at rutinene mellom barnevern, politi, hjem og skole fungerer for å forebygge utenforskap og radikalisering.
- Støtteordninger for antirasistisk arbeid i organisasjoner. Politiet må frita forebyggende enhet fra ordinært turnusarbeid slik at de kan være der ungdom er.
- Synliggjøre positive eksempler på innvandrere og mennesker med annen hudfarge som gode rollemodeller i lokalmiljøet.
