- Utrop brøt god presseskikk - 31.10.2024
- Utrops utgave 42 – 2024 er ute nå! - 30.10.2024
- Forside av utgave 42-2024 - 30.10.2024
Norsk Folkehjelp mener norske myndigheter har gjort for lite for å bekjempe ekstremisme og voksende rasisme i Norge.
– Terrorhendelsen i Bærum for to uker siden er en uhyggelig påminnelse om at rasismen lever i beste velgående her i Norge. Det er bra at regjeringen i kjølvannet av angrepet har vedtatt å utarbeide en nasjonal handlingsplan mot muslimhat, og at de erkjenner at dette er et problem. Vel så viktig er imidlertid at vi tar tak i problemet ute i lokalsamfunnene. Det er først og fremst der rasismen føles på kroppen, sier styreleder i Norsk Folkehjelp, Gerd Kristiansen.
Denne helgen er Norsk Folkehjelp samlet til landsmøte for å stake ut en politisk kurs for den neste fireårsperioden. Et av de politiske vedtakene som ble enstemmig vedtatt lørdag var kravet om at norske myndigheter iverksetter konkrete tiltak for å bekjempe ekstremisme og voksende rasisme i Norge, herunder at alle kommuner vedtar en handlingsplan mot rasisme.
– Det er avgjørende å få kommunene på banen, for virkeligheten kan variere mye og det som er rett medisin i ett lokalsamfunn trenger ikke være svaret på rasismeutfordringen i nabokommunen, sier Thea Tveter Lysvik, som leder Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.
Det er de som har spilt inn forslaget.
I 2016 utga Solidaritetsungdom rapporten «Antirasismeutfordringen», hvor de blant annet undersøkte hvor mange norske kommuner som hadde en tiltaksplan mot rasisme. Av de 168 kommunene som svarte på undersøkelsen var det bare hovedstaden som kunne vise til en ordentlig og konkret plan på feltet, og flere av ordførerne oppga at de ikke hadde rasisme i sin kommune.
– Det er liten grunn til å tro at dette er noe som har endret seg vesentlig på de tre årene som er gått. Heldigvis er det noen hederlige unntak. I Verran kommune har det vært et tett og godt samarbeid med lokallaget Norsk Folkehjelp Malm om en handlingsplan mot rasisme, diskriminering, mobbing og krenkelser, sier Lysvik.
Landsmøtet gjorde også tre andre vedtak på saksområdet utenforskap og ekstremisme:
- At Norske myndigheter iverksetter konkrete tiltak for å bekjempe ekstremisme og voksende rasisme i Norge.
- At Norske myndigheter har en god integreringspolitikk som sørger for at de som får opphold og skal bli, kommer i gang med livene sine og får muligheten til å bli bidragsytere.
- At det gis et løft for driftstilskuddordninger for frivilligheten så vi kan skape de trygge og gode arenaene for de som faller utenfor.