Jul og Eid for Oslos fattige

For det er nemlig et aldri så lite sus av festivitas innenfor Fattighusets fire vegger i disse dager. Glemt er den ellers harde hverdagen. Julepynten henger på veggene, duften av pakistansk karri har spredd seg i lokalene og “Jingle Bells” kan høres fra det ene anlegget i stuen.

Styremedlem og talskvinne Johanne Engen viser stolt frem en stor pakistansk karrigryte. Hun forteller at huset feirer både jul og Eid, ettersom brukerne har ulike bakgrunner. Julen blir faktisk en ganske travel tid for henne og de andre ansatte.

– Vi har en julegaveutdelingen som starter mandag andre uken i advent, og som skal gå både mandag og tirsdag. Et femtitall ansatte og brukere blir også invitert til gratis julemiddag på First Hotell Millenium i Oslo på julaften.

Fra borgerkrig til norsk jul
Nede i første etasje går matutdelingen sin vante gang. Krigsflyktningen Joseph Aindi har ennå ikke kommet så langt som til å tenke på jul. Han kom nylig til Norge via Italia for ikke så lenge siden fra borgerkrigs i Sierra Leone. Vest-afrikaneren jobber som frivillig med matutdeling, men er også selv bruker av Fattighuset.

– For meg er dette helt nødvendig. Jeg både trives med å gjøre en innsats her, samtidig som jeg vet at jeg får noe igjen i form av mathjelpen, sier han.

Folk sliter
Rune Mørk Stensrud er en av ildsjelene i Fattighuset siden starten i 2007. Han har har blant annet sittet i styret. For tiden jobber er han 50 prosent på rehabilitering, mens han tilbringer resten av tiden med å jobbe som vaktmester. Han mener folk må slutte å se på fattigdom som et fenomen kun forbeholdt rusavhengige og kriminelle.

– Fattigdom kan ramme alle, uansett sosial eller etnisk bakgrunn. Særlig nå som det er finankrise, bedrifter går konkurs og arbeidsplasser går tapt, så kan det skje hvem som helst. Og nå spesielt under høytiden legger vi merke til at folk sliter fordi de ikke kan være med på gavekarusellen.

Julehumoristen
Øivind Broks er Fattighusets heltidssjåfør og humørspreder. Han har tidligere vært sjømann, reist jorda rundt og jobbet i Rusmiddeletaten. I dag er han uføretrygdet. Likevel ser det ikke ut til at det har tatt fra ham livsmotet. Han forteller skrøner om sin tid fra sjøen og spøker både om kongelige og politikere.

– Alt er under kontroll, min gode venn. Jeg har kjørt, hentet og levert sjokolade, mat og gaver siden klokken sju om morgenen.

Han gleder seg til festen på julaften, for da får han truffet andre i samme livssituasjon, delt erfaringer og få et pusterom fra hverdagen.

– Jeg synes det er trist at folk skal være ensomme i julen, sier han med ettertrykk før han plutselig reiser seg opp igjen.
 
Neste runde gaver, sjokolade og mat venter.