Faktisk.no: Jo, det er noe som tyder på at muslimer er spesielt utsatt, når det gjelder hatefulle holdninger

15. august publiserte NRK Ytring en kronikk signert Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim. I kronikken skriver stortingsrepresentanten at «opportunistiske sosialister og konservative muslimer» har alliert seg i en kamp mot ytringsfrihet etter terrorforsøket mot en moské i Bærum.

Han reagerer på at enkelte har etterlyst handling fra regjeringen, og skriver blant annet at begrepet «islamofobi» utelukkende er en hersketeknikk. Han skriver videre:

– Riktignok finnes det muslimhat, slik det finnes jødehat, hat mot kristne og hat mot vestlige demokratier.

– Det er derimot ingenting som tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe, hverken for terror eller hatefulle holdninger.

Påstanden om holdninger til muslimer skal vi se nærmere på i denne faktasjekken. Stemmer det at ingenting tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe for hatefulle holdninger?

I en e-post til Faktisk.no skriver Helgheim at han ikke underslår at det finnes hat mot muslimer. Han skriver videre:

– Når det gjelder faren for terror bør man se til PSTs trusselvurdering som tilsier at ekstreme islamister utgjør den største trusselen og har gjort det lenge. Dermed kommer den største trusselen fra muslimer, og er dermed ikke rettet mot muslimer.

Dette er imidlertid en logisk feilslutning. Det er på generelt grunnlag fullt mulig at en gruppe både utgjør den største trusselen, og samtidig er mest utsatt. For eksempel er menn kjønnet som er mest utsatt for vold , og samtidig kjønnet som står bak mest vold. Muslimer er også den religiøse gruppen som er mest utsatt for terrorangrep globalt, ifølge forskere ved National Consortium for the Study of Terrorism and Responses to Terrorism (START) som står bak Global Terrorism Database .

I mai i år justerte PST opp trussel­nivået for høyreekstreme angrep rettet mot «symbolmål, slik som samlingssteder for muslimer og innvandrere», ifølge Klassekampen .

Helgheim viser videre til en rapport av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

I rapporten, som ble publisert i desember 2017, har senteret undersøkt holdninger til jøder og muslimer i Norge. I forbindelse med rapporten er det gjennomført elektroniske spørreundersøkelser, der både muslimer, jøder og et representativt utvalg av den norske befolkningen skal ta stilling til ulike spørsmål og påstander om muslimer og jøder. Jøder og muslimer har også fått spørsmål om deres opplevelser om blant annet trakassering.

Ifølge Helgheim viser rapporten at det er liten forskjell mellom jøder og muslimer, når det gjelder andelen som mener å være utsatt for trakassering, selv om andelen for muslimer er noe høyere.

Slik ser tallene ut:

Her ser vi at muslimer opplever noe mer diskriminering enn jøder. Hvordan dette underbygger en påstand om at ingenting tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe, er derfor uklart.

Helgheim viser videre til at flere jøder (64 prosent) enn muslimer (26 prosent) oppgir at de unngår å vise sin religiøse tilhørighet fordi de er redd for negative holdninger. Dette stemmer.

Helgheim skriver også at undersøkelsen viser at legitimering av vold mot jøder er høyere enn mot muslimer. Påstanden respondentene skal ta stilling til om vold og trakassering mot muslimer er følgende:

«Med tanke på nylige terrorangrep kan trakassering og vold rettet mot muslimer forsvares»

Slik formuleres tilsvarende påstand om jøder:

«Når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne, kan trakassering og vold rettet mot jøder forsvares»

Slik ser resultatene ut for jøder:

Slik ser de ut for muslimer:

Som grafikken viser er forskjellene relativt små. Påstanden respondentene skal ta stilling til, er heller ikke identisk, noe som kan påvirke resultatet.

Helgheim viser også til en artikkel på Forskning.no som gjengir en rapport utført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Helgheim skriver:

– Sammenligner man funnene i HL-rapporten, med en undersøkelse ISF har gjort, så finner man at en høyere andel av LHBT-personer mener seg utsatt for trakassering og hatefulle ytringer, enn både jøder og muslimer.

Rapporten viser at 23 prosent av LHBT-befolkningen har blitt utsatt for trakassering i løpet av det siste året. Det er også dette tallet Forskning.no viser til i artikkelen Helgheim har sendt til Faktisk.no. Tallet fra ISF-undersøkelsen sammenligner Helgheim med et utdrag fra HL-senterets rapport:

– ..og enda færre (14 prosent muslimer og 11 prosent jøder) har direkte blitt utsatt for trakassering. Erfaringen av å bli diskriminert i hverdagen forekommer noe oftere blant muslimene, men følelsen av å være sårbar er mer utbredt blant jødene.

Helgheim trekker imidlertid sin konklusjon om at LHBT-befolkningen blir utsatt for mer trakassering enn muslimer og jøder på sviktende grunnlag. Utdraget Helgheim gjengir fra rapporten, utelater viktig informasjon. I setningene forut for utdraget Helgheim har oversendt, kan man lese at disse tallene dreier seg om muslimer og jøder som oppgir at de er blitt utsatt for trakassering «ofte» eller «noen ganger». Alternativet «sjeldent» er ikke med her.

Disse tallene, som begge tilsier at trakasseringen har skjedd flere ganger, sammenligner Helgheim med et totaltall fra ISFs undersøkelse, som inkluderer alle personer som er blitt utsatt for trakassering én eller flere ganger. Dersom man skal sammenligne tall fra de to undersøkelsene må man også ta med alternativet «sjelden» i HL-senterets rapport.

Da finner vi at 37 prosent av den muslimske befolkningen opplever å ha blitt utsatt for trakassering i løpet av det siste året. Dette er høyere enn tallet for LHBT-gruppen på 23 prosent.

En annen viktig grunn til at Helgheims sammenligning blir helt feil, er at spørsmålene til deltagerne i de to undersøkelsene er helt forskjellige. I HL-senterets rapport blir respondentene stilt følgende spørsmål:

«Har du de siste 12 månedene opplevd å bli trakassert i Norge på bakgrunn av din religiøse tilhørighet?»

I rapporten fra ISF stilles følgende spørsmål til LHBT-personer og øvrig befolkning:

«Har du i løpet av det siste året blitt utsatt for [nedsettende kommentarer / hatefulle ytringer / konkrete trusler] på noen av de følgende arenaene?»

En sentral forskjell mellom de to spørsmålene, er at spørsmålet som rettes til jøder og muslimer spesifiserer at trakasseringen skal skyldes religiøs tilhørighet.

Tallet Forskning.no gjengir fra ISF-rapporten, inkluderer alle årsaker til trakassering, ikke bare LHBT-relatert trakassering. Det finnes en del rapporten som bryter ned trakasseringen på årsak. Der kan vi se at svært mange i LHBT-gruppen også oppgir urelaterte årsaker til diskriminering.

Sammenligningen gir med andre ord ingen mening, og selv hvis man foretar en sammenligning med det som i denne sammenheng blir kunstig høye LHBT-tall, er den uansett feil.

Helgheim viser også til en artikkel fra Aftenposten om hatkriminalitet i Oslo. Helgheim skriver:

– Denne artikkelen viser at det i Oslo 2018 ble anmeldt flest saker på hatkrim som gikk på etnisitet, deretter LHBT-personer før religion. Selv om det er sannsynlig at religion kan ha vært medvirkende i en del av etnisitet-sakene, så ser det ut som LHBT-personer er like mye eller mer utsatt gruppe enn muslimer.

De tre største årsakene til anmeldt hatkrim var følgende:

Helgheim har rett i at det er flere entisitetsrelaterte og LHBT-relaterte hatkrimanmeldelser enn for muslimer. Hvordan dette underbygger påstanden om at muslimer ikke er en spesielt utsatt gruppe for hatefulle holdninger, er imidlertid uklart.

Helgheim trekker også frem et sitat fra Monica Lillebakken, som leder Hatkrimgruppa i Oslo politidistrikt, fra en NRK-artikkel publisert i 2017:

– Vi ser en stor framvekst av fremmedhat. Tidligere så vi en økning i hatkriminalitet rettet spesielt mot muslimer, men nå rettes den generelt mot «utlendinger».

At det i 2017 skjedde en dreining fra muslimer til etnisitet, utelukker imidlertid ikke at muslimer fortsatt kan være en spesielt utsatt gruppe.

Vi skal se nærmere på rapporten fra HL-senteret, som tidligere er omtalt i faktasjekken.

Rapporten er spesielt relevant fordi man får et sammenligningsgrunnlag mellom muslimer og jøder, og fordi Helgheim eksplisitt trekker paralleller mellom jødehat og muslimhat i kronikken.

I rapportens oppsummering står det blant annet at «negative stereotypier om muslimer er utbredt i norske samfunnet», og at 34,1 prosent av befolkningen viser utpregede fordommer mot muslimer. I oppsummeringen trekkes også sammenligningen med jøder frem:

– Der det finnes grunnlag for å direkte sammenligne befolkningens holdninger til muslimer med dens holdninger til jøder, er avvisning i 2017 langt mer utpreget mot muslimer enn mot jøder (sosial avstand 19,6 mot 5,9 prosent; motvilje 27,8 mot 6,7 prosent).

Tallene for sosial avstand er basert på hvordan respondentene svarte på spørsmål om naboskap, vennskap og om det er greit med en statsminister som er muslim eller jøde.

Blant påstandene i spørreundersøkelsen er «Jeg føler en viss motvilje mot jøder» og tilsvarende for muslimer. Deltagerne i undersøkelsen blir bedt om å svare ett av følgende alternativer på hvordan de stiller seg til påstanden.

For å gjøre presentasjonen enklere har vi kun tatt med andelen som mener påstanden «ikke stemmer i det hele tatt» og dem som mener påstanden «stemmer helt» i grafikken under:

Som det fremgår av grafikken, er det langt flere som sier seg helt enig i påstanden når det dreier seg om muslimer enn jøder, og langt færre som sier påstanden ikke stemmer i det hele tatt.

Respondentene har også blitt spurt om i hvilken grad de ville like eller mislike at jøder/muslimer ble deres naboer. Her har vi også kun tatt med det mest positive, og mest negative svaralternativet i vår grafikk:

Som grafikken viser, er tendensen den samme som for foregående spørsmål. Respondentene er langt mer negative til å få muslimer som naboer enn jøder.

HL-senteret har også oppsummert disse spørsmålene og flere andre i en samleindeks for antisemittiske holdninger og muslimfiendtlige holdninger. Dette er trolig den representasjonen som sier mest om slike holdninger generelt sett, fordi den oppsummerer svarene på flere ulike spørsmål.

Samleindeksen går fra 0 til 3, der 0 tilsier svært lave nivåer av fiendtlige holdninger. I rapporten er 2 og 3 definert som høy skår. Samlet skårer 27 prosent av befolkningen høyt, når det gjelder muslimfiendtlighet. Tilsvarende tall for antisemittisme er på 5,5 prosent.

Rapporten viser at det finnes både muslimfiendtlighet og antisemittisme i Norge. Denne rapporten tilsier også at muslimfiendtligheten i befolkningen er vesentlig høyere enn graden av antisemittisme.

Det er altså noe som tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe, når det gjelder hatefulle holdninger.

Helgheim har sendt Faktisk.no følgende tilsvar:

– Dette er en faktasjekk der faktisk.no allerede hadde konkludert før jeg hadde kommet med min redegjørelse for utsagnet, noe som er helt unormalt. Så viser det seg også at dere har faktasjekket en fordreining av min påstand. Jeg har sagt at muslimer ikke er en spesielt utsatt gruppe når det kommer til hat eller terror. Da mener jeg utsatt for slikt, ikke hvor mange som måtte ha negative eller kritiske holdninger, som feilaktig kan bli omtalt som hat. Faktisk.no har tydeligvis tatt utganspunkt i hvor mange som måtte ha hatefulle eller negative holdninger mot muslimer, ikke hvorvidt disse blir mer utsatt for hat og trakassering enn andre grupper.

– Det blir helt feil å basere denne faktasjekken utelukkende på HL-senterets rapport, siden denne bare tar for seg muslimer og jøder, ikke andre grupper. Men selv denne rapporten viser at det er liten forskjell på hvor mange muslimer og jøder som blir utsatt for trakassering. Rapporten viser at jøder i mye større grad føler seg sårbare og skjuler sin tilhørighet for å unngå trakassering og hat. Derfor er det all grunn til å tro at jøder er en like utsatt gruppe dersom de ikke skjuler sin tilhørighet. Dette valgte faktisk.no å se bort ifra.

– Det er åpenbart at to rapporter med forskjellig spørsmålsstilling aldri blir helt sammenlignbare, men det er ren synsing fra faktisk.no at alternativet «sjelden» i HL-rapporten er mest sammenlignbart med spørsmålsstillingen i ISF-undersøkelsen. Min sammenligning støttes også opp i statistikken over flest anmeldte hatkrim-saker i Oslo. Denne viser at det er flere anmeldte saker som angår LHBT-personer, enn på religion. Dette valgte faktisk.no  også å se helt bort ifra.

– Noe som kommer tydelig frem i HL-rapporten, er at legimitering av vold mot jøder er mer utbredt i befolkningen, enn legitimering av vold mot muslimer. Hele 20 prosent av det muslimske utvalget støtter vold mot jøder. Dette er kanskje den beste pekepinnen på hvem som er mest utsatt som gruppe, både med tanke på holdninger og handlinger. Men også dette valgte faktisk.no å se bort ifra.

– I en slik setting er det et viktig aspekt at det gjerne er muslimer som er verstingene på hatefulle holdninger til både jøder og LHBT-personer.

– Det er skuffende å se at faktisk.no har plukket ut noen få indikatorer som tilsier at muslimer er mer utsatt som gruppe og at dere bygger konklusjonen på en fordreining av min påstand. Det er skuffende at faktisk.no velger å se bort fra så mange indikatorer som gir et helt annet bilde. Likevel er ikke dette overraskende. Faktisk.no hadde allerede konkludert da jeg fikk komme med min redegjørelse. Det blir rett og slett useriøst å konkludere på denne måten når så mange faktorer, som dere har valgt å se bort ifra, sier noe annet.

Les faktasjekken på Faktisk.no