Foto: Arkiv
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Bjørnland har i etterkant av terrorangrepet i Bærum, snakket om viktigheten av samarbeidet med kommunene for å plukke opp unge som står i fare for å bli radikalisert.
– Kommunene sitter på verktøykassen når det gjelder å fange opp unge og sårbare mennesker, enten det gjelder høyreekstremisme eller ekstrem islamisme. Studier viser at det er en del sårbarheter som er sammenfallende hos personer i forkant av at de blir radikalisert. Det er mange likhetstrekk, sier Bjørnland til Nationen.
Politidirektøren mener det er mer informasjon som kan og bør deles mellom kommuner og politi.
– Man kan sitte igjen med et inntrykk av man ikke i tilstrekkelig grad ser de mulighetene som ligger der for å dele informasjon. Taushetsplikten er ikke absolutt, i enkelte tilfeller har man også en varslingsplikt til politiet eller PST. Det er muligheter til å dele informasjon, som ikke benyttes i tilstrekkelig grad i dag. Kanskje spesielt der personer har gitt uttrykk for voldsfantasier og man vet at personen har tilgang til våpen, for eksempel.
Likhetstrekk hos ekstreme
Hun mener det er flere trekk som ofte går igjen hos personer som er sårbare for radikalisering.
– Det går på dårlig skolemestring, fravær av høyere utdannelse, lavere deltakelse i arbeidslivet enn hos normalbefolkningen og overrepresentasjon knytta til rus og psykiatri. Disse faktorene er det ikke politiet som sitter på verktøyene for å håndtere, sier hun og legger til:
– Det betyr at bekymringer knyttet til enkeltindivider som har disse sårbarhetene, og som kanskje etter hvert utvikler en fascinasjon for voldelig ekstremisme, sannsynligvis krever en innsats fra flere, for eksempel barnevern, Nav, helsevesen og definitivt skole.
