- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
Andelen som bruker tolk ved behov, er desidert størst innenfor domstolene, og lavest innenfor kriminalomsorgen, viser ”IMDi rapport 6 2009 Bruk av tolk i straffesakskjeden”. Denne rapporten gjengir resultatene av undersøkelsen.
94,2 prosent innen domstolene svarer at de har brukt tolk i en stor andel eller i alle sakene der det var behov for tolk. Tilsvarende svarte 33,9 prosent innenfor kriminalomsorgen det samme.
Domstolloven eksplisitt sier at retten skal oppnevne tolk dersom noen skal delta i forhandlingen ikke snakker norsk. Dette kan ha en betydning for at domstolene har en mer konsekvent bruk av tolk.
Vet ikke om tolken er kvalifisert
– Rettssikkerhet og likeverd er grunnleggende prinsipper i en demokratisk stat. For at dette skal være ivaretatt i saker der det foreligger en språkbarriere, er bruk av kvalifisert tolk helt nødvendig, sier Osmund Kaldheim, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
IMDi har de siste årene hatt foredrag for flere dommere om bruk av tolk. Det er stor enighet blant respondentene, på tvers av arbeidssteder, om
at det å ikke bruke tolk ved behov kan ha mange uheldige konsekvenser.
Et stort flertall mente at konsekvensene kan bli at saker ikke blir
tilstrekkelig belyst, at rettssikkerheten svekkes, at de involverte i
en sak samarbeider dårlig, og at mulighetene for å gjøre en faglig
forsvarlig jobb svekkes.
Har innført tolkeregister
IMDi har utviklet og drifter Nasjonalt tolkeregister
som inneholder oppføringer av tolker som har gjennomført
kvalifiseringstiltak på tolkefeltet. Registeret er et viktig verktøy
for bestilling av tolker.
– Det er registrert over 1000 kvalifiserte tolker på 66 språk i
Nasjonalt tolkeregister. Undersøkelsen om bruk av tolk i
straffesakskjeden understreker at det er viktig at disse brukes, sier
Osmund Kaldheim.
