Foto: Universitetet i Agder
Professor Lund ønsker seg også et eksternt kontrollorgan for å sikre at kommuner og barnehager håndhever loven.
Regjeringen har sendt forslag til endringer i barnehageloven ut på høring. Mange av endringene handler om skjerpet plikt til å ta tak i mobbesaker, skriver utdanningsnytt.no.
Nulltoleranse mot krenkelser
Forslaget om ny mobbelov har ført til debatt blant barnehagelærere, foreldre og organisasjoner. Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun har forsket mye på mobbing i barnehage og skole, skrevet flere bøker om mobbing og holdt foredrag om temaet.
Hun mener Regjeringens lovforslag er et stort skritt i riktig retning: – Høringsnotatet inneholder en rekke forslag som kan styrke barns rett til et trygt og inkluderende barnehagemiljø. Det overordnede og viktigste er at departementet foreslår at barnehageloven skal inneholde et “uttrykkelig krav” om nulltoleranse mot krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og at alle som arbeider i barnehagen skal gripe inn ved slike krenkelser, sier Lund blant annet i en kommentar til utdanningsnytt.no.
“Bukken og havresekken”
Professoren stiller seg imidlertid svært kritisk til forslaget om internkontroll. – Her bør “bukken og havresekken” bli en del av diskusjonen videre. Hvem er de “interne”? Hva med erfaringene og kunnskapen vi har om hvor viktig det er med eksterne aktører i denne type problemstillinger som ofte er komplekse og trenger et utenfra-blikk? spør Ingrid Lund. Hun peker på at forskning viser at det er for store forskjeller i kvalitetsarbeidet i barnehagene. Lund mener at dersom barnehagene blir fulgt opp av ekstern myndighet, vil sjansene for at alle barnehagene skjerper seg i inkluderingsarbeidet, også de som ellers lener seg for mye tilbake.
Ingrid Lund er også kritisk til at lovforslagets forklaringer på hva som er krenkelser og hva som ikke kan betegnes som sådanne .
– I alt arbeid med et trygt og godt barnehagemiljø vil det være fortolkninger på hva som er “akseptabelt sosialt samspill”. Når lovforslaget på den ene siden fremmer barnets subjektive opplevelse som utgangspunkt for aktivitetsplikten, for deretter å “trekke den tilbake” i denne type utsagn, kan det bli tvil om hva som egentlig gjelder. Skal barnets opplevelse stå i sentrum for å forstå og handle, eller skal den ikke?
Les mer i Utdanningsnytt om den nye mobbeloven
