Foto: Sahar A
«Ved å delta i valget støtter du opp om demokratiet. Benytt sjansen til å påvirke hvordan politikken skal utformes i Norge», heter det i brevet som er sendt til 526.482 stemmeberettigede som har annen bakgrunn enn norsk.
– Brevet er sendt til velgere som ikke har norsk statsborgerskap og til velgere som har hatt norsk statsborgerskap i mindre enn 18 år, opplyser direktør Bjørn Berg i Valgdirektoratet til NTB.
Ved kommunevalget i 2015 stemte rundt 40 prosent i denne gruppa, en langt lavere valgdeltakelse enn gjennomsnittet. Men deltakelsen er økende, og målet er å sette ny rekord.
Også i tidligere valg har det blitt gjennomført forsøk med utsendelse av brev til velgere med innvandrerbakgrunn.
Det er særlig gruppen som ikke er norske statsborgere, eller har vært norske statsborgere i mindre enn 18 år, som har lavere valgdeltakelse. Forskning viser at brevene har effekt på akkurat disse velgere, ifølge Valgdirektoratet.
Innvandrere og utenlandske statsborgere utgjør om lag 16 prosent av velgermassen på rundt 4,2 millioner stemmeberettigede. Dermed kan det være mye å hente for partiene ved å tiltrekke seg denne velgergruppen.
Blant innvandrere fra europeiske land er støtten til Ap derimot på nivå med befolkningen for øvrig. I denne gruppen stemmer litt flere på regjeringspartiene Høyre og Frp enn på Ap.
Blant østeuropeiske statsborgere er støtten til Frp dobbelt så stor som i befolkningen for øvrig, mens innvandrere fra Vest-Europa har en større forkjærlighet for Miljøpartiet De Grønne (MDG).
