Foto: Scanstockphoto.com: Illustrasjonsbilde
- Minoritetselever sliter med veiledning på skolen - 12.02.2010
Minortitetselever har ofte erfaringer som gjør dem verdifulle i arbeidslivet, mener Julie Sikin B, Jynge, karriereveilder ved Høyskolen.
– Utfordringen er å finne måter å presentere seg på som viser hvordan en annerledes bakgrunn kan være en styrke ved søkeren, sier hun.
Erfaringer hun løfter frem er for eksempel språk- og kommunikasjonsferdigheter, evne til kulturpendling og evne til å sette seg inn i nye situasjoner.
Dårlig veiledning
For en skolerådgiver burde det være selvfølgelig å hjelpe minoritetselevene med å finne nettopp disse sterke sidene. Men mange mener det ikke fungerer slik
– Jeg ble spurt om allmennfag var den riktige veien for meg da jeg gikk på videregående, sier Najat Boulahloud, leder for marokkansk studentforening.
Vi sliter oss gjennom realfagstudiene, selv om vi ikke skal gå videre innenfor dette feltet.
Siham Nasser (18)
Ifølge Boulahloud er kommunikasjonssvikt og dårlig oppfølgning noe av grunnen til dette, og mener flerkulturelle rådgivere kan være en god ide.
– Elevene føler at de ikke får tatt egne valg, og jeg tror mange undertrykker sine ferdigheter og talenter. Unge med minoritetsbakgrunn sitter inne med to kulturer og flere språk. Du har allerede mye gratis ved å være flerkulturell og dette kommer dessverre ikke godt nok frem, sier Boulahloud.
Lite hjelp fra rådgivere
Siham Nasser (18) har marokkansk bakgrunn og går siste året på videregående skole. Hun føler elevene generelt får for lite hjelp av rådgiverne.
– På skolen min har de ikke gitt oss nok veiledning. Det har gjort at de fleste minoritetselever valgte realfaglinjen, fordi vi trodde vi skulle “vinne” på det. I stedet sliter vi oss gjennom realfagstudiene, selv om vi ikke skal gå videre innenfor dette feltet, sier hun.
Selv er hun ikke medlem av noen studentforening, men har deltatt på utdanningsseminaret som marokkansk studentforening arrangerer. Dette synes hun er veldig bra og noe som de bør fortsette med. Men generelt synes hun ikke de forskjellige foreningene gjør en god nok jobb.
– Jeg går på et lederkurs hvor vi lærer å bli gode ledere for fremtiden, og målet vårt der er å få de på vår alder til å ta en høyere utdanning, spesielt de med minoritetsbakgrunn. Det studentforeninger kunne ha forbedret, er bedre valg av personene de velger å bruke til å fronte rekrutteringen av studenter. Det er viktig hvordan personen kommuniserer med studenten, sier hun.
Uvitende og forutinntatte
Jimmy Mir (23) gikk på media og kommunikasjon på Sogn videregående skole. Selv om han nå har bestemt seg for studievalget sitt, var det ikke like enkelt da han gikk ut av videregående. Han opplevde skolerådgiverne som lite informerte.
– Mange av vennene mine klager over rådgivere som ikke vet hva som skal til for å komme inn på spesielle utdannelser, men det største problemet er rådgivere som ikke klarer å hjelpe studenter som er usikre på valget sitt. De bruker papirskjemaer og enkle undersøkelser på oss for å bestemme hva som passer oss best, sier Mir.
Han tror en del rådgivere mangler innsikt i det å være innvandrerstudent.
