Foto: Skjermdump/utrop.no
I en artikkel publisert i Utrops nettutgave 05. september, kom idéhistoriker og samfunnsanalytiker Dag Herbjørnsrud med kritikk av det han mener er en rekke feil begått av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og deres vurdering av trusselnivå de siste årene.
Artikkelforfatteren belyser især det han opplever som en hang til å vurdere trusler fra muslimske miljøer som alvorligere enn trusler fra høyreekstreme miljøer.
Utrop har snakket med lederen i Antirasistisk senter (ARS), Rune Berglund Steen, og Minotenk-sjef Linda Noor. Spesielt førstnevnte er i stor grad enig i kritikken som kommer frem i Herbjørnsruds artikkel.
Lite fokus på høyreekstreme før 22. juli
Førstnevnte kaller artikkelen for “rystende lesning”.
– Nå har ikke jeg sjekket alle påstandene i artikkelen, men mengden av uheldige vurderinger bør føre til ettertanke hos PST. Vi vet godt at PST har et langt større fokus på høyreekstremisme enn tidligere, noe som åpenbart er nødvendig. Før 22. juli fulgte de ikke med i det hele tatt – det har endret seg ganske kraftig.
Samtidig har PST foretatt flere grep som Steen og senteret har reagert på.
– Jeg har for egen del ikke minst vært kritisk til PSTs tilnærming med gjentatte ganger å erklære hva som er den største trusselen. I den åpne trusselvurderingen for i år, som tidligere, har fokuset på islamister en klar forrang foran fokuset på høyreekstreme. Dette virker uklokt.
Ha fokus i begge retninger
Steen mener det er viktig med et våkent blikk i begge retninger.
– Ja, islamistisk terror er en trussel, men det er åpenbart høyreekstrem terror også. Det PST har gjort gjennom flere år, med stadig å erklære islamistisk terror som den største trusselen, er åpenbart en risikabel tilnærming, og en jeg håper de vil gå bort fra. At dette to ganger har vist seg ikke å stemme, er ikke bare uheldig for PSTs omdømme, men først og fremst er det uheldig for samfunnet, som dirigeres for mye i én retning.
Steen reagerer spesielt på følgende formulering fra PST, som han anser som uheldig:
Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering og organisasjonsbygging.
– Hvordan tør de egentlig å vurdere noe så uforutsigbart som terror i kategorier som dette? Igjen er det en risikosport. Formuleringen ser heller ikke hen til at gjerningspersoner ofte vil være enkeltpersoner, slik vi så både 22. juli og 10. august. Da blir spørsmålet om “organisasjonsbygging” litt sekundært.
Setter i sammenheng med innvandring
– Hva synes du om om at PST setter terrorfare i sammenheng med lav eller høy innvandring?
– Formuleringen: “Slik situasjonen er i dag, er det imidlertid lite sannsynlig at disse vil utvikle en intensjon om å begå terror i 2019. Dette har blant annet sammenheng med lav innvandring til Norge og en relativt åpen politisk debatt om utfordringer knyttet til innvandring”, virker alt for enkelt.
– Hvorfor mener du dette?
– Det fremstår som om PST baserer seg for mye på abstrakte perspektiver, og at disse får overskygge realitetene som stirrer oss i ansiktet. Selv om asylankomstene er lave, er det lett å konstatere at hatet flommer ganske fritt flere steder på nett. Det er en underskog av personer der ute som anser at det norske samfunnet allerede er i krise på grunn av innvandring, og som har et betydelig hat både mot ansvarlige politikere og minoriteter. Dette er hva vi på Antirasistisk Senter mente før 22. juli, og som vi ser som merkelig at PST ikke så den gangen. Omfanget av hatet og frykten i noen segmenter av befolkningen, kan gi seg utslag i vold. For oss var dette så åpenbart før 22. juli at vi den gang regnet med at PST hadde øynene på ballen. Det viste seg å være feil. Det er uheldig at de stadig ikke anerkjenner risikoen som ligger i denne underskogen av mennesker preget av hat og frykt. De anerkjenner den delvis, men de er også for raske til å nedtone den.
Konsekvensforståelse av høyreekstreme
– Hva med påstanden i artikkelen: “Mens terror fra Al-Qaida og Deesh IS kun forklares ved å vise til islam og religion, forklares høyreekstrem terror som et resultat av rus, manglende utdanning og psykiske problemer”?
– PST skriver i sin åpne trusselvurdering for 2019 også noe lignende om islamister: “De som radikaliseres, vil først og fremst være vanskeligstilte og sårbare unge menn.” De går imidlertid mer inn i dette når det gjelder høyreekstreme. Perspektivet er relevant, men bildet er selvsagt også mer sammensatt.
– Videre står det i artikkelen: “I Trusselvurderingen 2019 gjentar og understreker PST at de høyreekstermes ideologi og terror kun er et svar på andre ekstremisters handlinger”…”slik fremstår nynazisme og høyreekstremisme nærmest som rasjonelle svar på angrep de utsettes for”.
– PST fortsetter å vurdere ut fra noen innarbeidede perspektiver som etter mitt syn blir forenklende. Verken terrorangrepene 22. juli eller 10. august kan med noen som helst rimelighet skyldes på “venstreekstreme” (PSTs begrep, ikke uproblematisk det heller), og heller ikke på andre direkte utløsende hendelser i samfunnet. Det er en tendens her til at høyreekstremisters handlinger forstås som konsekvenser av andres handlinger, på et vis som toner ned deres egen agenda og ideologi for sterkt.
– I sum tenker jeg at PST bør være mer varsom med de abstrakte perspektivene, og ha mer fokus på det de, i likhet med oss, observerer av hat og frykt i enkelte segment i dypet av den norske befolkningen.
– Vis forsiktighet med å trekke linjer
Når vi spør daglig leder i tenketanken Minotenk, Linda Noor, om de samme utsagnene, svarer hun følgende:
– Jeg mener det absolutt er på plass med en kritisk gjennomgang og granskning av det som skjedde rundt terrorangrepet på Al-Noor moskeen, men man må også være forsiktige med å trekke linjer som vi ikke har fullt belegg for. Jeg mener blant annet ikke at PST kun har forklart Al-Qaida og IS kun ved islam, tvert imot har PST vært tydelige på at det ikke er i moskéene radikaliseringen foregår og PST la frem i en rapport i september 2016.
Noor påpeker likheter hos de som faller i ekstreme miljøer.
– Rapporten viser at de som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge, scorer dårlig på en rekke tilhørighetsfaktorer til samfunnet, som frafall fra skole, arbeidsledighet, rus og kriminalitet. Akkurat det samme som preger profilene til de norske høyreekstreme.
Fokus på voldspotensiale
Noor viser til at Minotenk har hatt arrangementer hvor representanter fra PST har vært tilstede.
– Her har PST gjentatte ganger presisert at det ikke er islam eller økt religiøs dedikasjon, som man er ute etter. Det er kun potensiale til bruk av vold som de er ute etter. Politiet tok ikke terroristen i Bærum inn til bekymringssamtale, tross konkrete bekymringer, som de undersøket – altså uten å ta direkte kontakt med Philip Manshaus. Han unge alder burde tilsi en nærmere oppfølging.
Hun mener det er helt klart viktig å se på om vi har en blindsone for høyreekstremisme i Norge.
– Det er gjort en del positive tiltak etter 22/7, som etableringen av C-REX senteret på UiO, men samtidig mener jeg at regjeringen definitivt ikke har tatt det økende muslimhatet tilstrekkelig på alvor og den nye formen for høyreekstremisme som terrorangrepet i Bærum er et uttrykk for, og vi har flere eksempler på internasjonalt.
Enig om begrepsbruk
Noor sier seg enig med Herbjørnsrud at det er viktig med bevissthet rundt begreper.
– Både ekstremistisk islamisme og jihadisme er problematiske begrep, fordi det gir ekstremistene den nærheten til islam som de selv så sterkt ønsker. Angående forklaringsmodeller som Herbjørnsrud kritiserer hos PSTs trusselvurdering, så er det også viktig å kunne diskutere og undersøke de i forebyggingsøyemed, uten at det nødvendingvis betyr at det er en form for rasjonalisering av selve handlingene.
Kommenterer ikke artikkel
Utrop kontaktet Politiets sikkerhetstjeneste for tilsvar og for å kommentere kritikken i artikkelen på generelt grunnlag.
Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST, sier at PST ikke ønsker å gi tilsvar til innlegget til Dag Herbjørnsrud i Utrop.
Vi har også spurt PST om de endret sin trusselvurdering halvannet døgn etter at denne artikkelen stod på trykk i den flerkulturelle avisen Utrop, og om dette har noen sammenheng.
– Nei, PSTs endring av trusselbildet har ikke sammenheng med artikkelen i Utrop, svarer Hugubakken via e-post.
